The Economist om vann


The Economist har en artikkel i siste nummer om vår viktigste naturressurs: Vann. Den er verdt å lese. Egentlig ville jeg bare ha en unnskyldning for å posten den fine kretsløpsillustrasjonen.

(HT: Sindre Holme)

Israel, Gaza og angrep på nødhjelpsflåte


Mye kan sies om Israels siste taktiske valg å borde flåten som skulle til Gaza med nødhjelp. Man kan (og vil) jo diskutere hva det egentlige hendelsesforløpet var. Jeg har ikke så mye å legge til i den diskusjonen. Men jeg synes bloggeren Anonymous Liberal treffer spikeren på hodet om det litt større bildet (min utheving):

While we can all watch grainy surveillance footage and debate the propriety of the actions taken by those on the ship after the boarding began (who was the initial aggressor, whether the use of deadly force was needed, etc.), all of that is thoroughly beside the point. Even if you resolve all contested facts in Israel’s favor from that point forward, it doesn’t change the most fundamental fact: that the entire incident was precipitated by Israel’s decision to drop gun-wielding commandos onto the deck of a ship in international waters. The ability of Israel’s reflexive defenders to “analyze” the situation while studiously ignoring this central, indisputable fact is truly staggering. The term “Orwellian” comes to mind.

Moreover, I don’t see how any sentient being can dispute that this is anything but a massive debacle for Israel. The entire purpose of the flotilla was to make a political point, to bring attention to Israel’s embargo of Gaza and, by doing so, make Israel look bad. The Israeli government knew that this was the entire point. And yet they played right into it, creating a public relations disaster of truly epic proportions. As a result, Egypt has ended its embargo of Gaza and the relationship between Israel and Turkey has completely deteriorated, further isolating Israel and frustrating virtually all of Israel’s policy goals – including the embargo of Gaza itself.

To suggest that Israel is being ill-served by its current leadership and its reflexive apologists in this country is to severely understate the problem. This is an unmitigated disaster for Israel and denying that only makes the fallout worse.

Hvordan lære matematikk

Jeg snublet over denne videoen fra Dan Meyer, en amerikansk ungdomsskolelærer som har noen gode ideer om hvordan vi må gå fra å gi elevene regneoppgaver, til å gi dem enkle spørsmål og la dem selv finne ut hvordan de skal formulere oppgaven. Videoen er verdt 11 minutter:

Dan Meyer har også vært gjest hos CNN og har en blogg som er vel verdt å lese. Blant annet om hvordan han evaluerer elevene. Jeg tror mange som underviser i matematiske fag, også på høyere nivå enn ungdomsskolen, kan ha mye å lære av Meyers filosofi. For eksempel vi som underviser i finans på høyskolenivå.

Og lurer du på hvorfor det er lurt å følge med i mattematematikk-timene? Her deler Espen 1112 gode grunner med oss.

Denne gangen er det annerledes

This time is different
Carmen M. Reinhart og Kenneth Rogoff har skrevet boken ‘This Time Is Different: Eight Centuries of Financial Folly
‘ hvor de har samlet en imponerende mengde finansielle kriser fra 66 land og nesten tilbake til vikingetida. Jeg har foreløpig ikke fått lest boka selv.

Ezra Klein i Washington Post har publisert et intervju med Rogoff. Ett av spørsmålene går på om man kunne forutsi finanskrisen. Rogoff svarer (min utheving):

As Carmen Reinhart and I have emphasized, it really boils down to arrogance and ignorance. Across the huge range of crises we look at, the similarities are remarkable. Countries have different policy responses, central bank systems, political institutions and financial systems, but they share the quantitative markers that precede these crises: Run-ups in housing prices and huge leverage are major indicators.

Så finanskrisene oppstår alltid etter en kraftig økning i boligpriser og høy gjeldsgrad. Men denne gangen er det vel annerledes?

Alt som glimrer er ikke gull

Det har vært skrevet mye om hvordan gullprisen har skutt i været, og at vi burde kjøpe gullbarrer for sparepengene.

Det er jo riktig at gull har gitt en god avkastning i det siste, men sølv og platina har faktisk gitt enda bedre avkastning. Og som figuren under viser må de edle metallene se seg grundig slått av bacon og koteletter. Aller best dog, har avkastningen til palladium vært. Havre og sukker har gitt dårligst avkastning sålangt i år.

Så moralen er utvilsomt: Kjøp koteletter og bacon, selg havresuppe.

(Figur fra finviz.com, HT Paul Kedrosky)

Finansiell stabilitet

Norges Bank la i dag frem sin rapport om finansiell stabilitet. Interesserte kan lese rapporten og se hele pressekonferansen som ligger på Norges Banks hjemmesider.

Qvigstads manglende kunnskap hjernteppe om Rikardiansk ekvivalens har jo nå gått sin gang på nettet. I dag fikk vi nok et eksempel på at det er lenge siden Qvigstad studerte sosialøkonomi. På et spørsmål om uroen rundt statgjelden i Europa konkluderte Qvigstad med (se video):

Egentlig handler det om helt enkle økonomiske prinsipper, mener visesentralbanksjefen.

- Selv om samfunnsøkonomi forsøker å forklare at det er forskjell mellom samfunnsøkonomi og privatøkonomi, er det slik at inntektene på sikt må dekke utgiftene også for stater og for land.

Dette er tull. Det er helt greit for stater å ha underskudd på statsbudsjettet over lange perioder. Også ‘på sikt’. Det som er viktig er å holde total gjeld på et rimelig nivå. Statsgjeld blir ofte målt i prosent av brutto nasjonalprodukt. Så lenge brutto nasjonalprodukt vokser, kan total gjeld vokse, og budsjettet gjøres opp med underskudd. EUs stabilitetspakt er bygd på nettopp dette forholdet. Der gir de et mål om 3% underskudd, men maksimalt 60% av bnp. Paul Krugman har også prøvd å forklare dette enkelt på sin blogg (mine uthevinger).

A simple criterion for sustainability is that the government at least stabilize the debt-GDP ratio. Assume that the economy’s long-run growth rate is 2.5 percent, and that inflation is 2 percent. Then this implies nominal GDP growth of 4.5%. To stabilize debt at 70% of GDP would require a budget deficit of no more than 0.7 times 4.5 = 3.15 percent of GDP — call it 3 percent.

Nuvel, her ender dagens makroøkonomileksjon.

Europeisk redningspakke til Hellas

EU kom i helga med en redningspakke til Hellas, og en plan for å lage et fond som i fremtiden skal hjelpe land som står på kanten av stupet. Men hvem er det egentlig som blir reddet? Vel, denne grafen fra google finance i dag gir kanskje litt informasjon. Her er aksjekursene til engelske Barclays Bank, tyske Deutsche Bank og franske BNP Paribas satt opp mot den engelske FTSE 100-indeksen.

(Jeg var ansatt i Deutsche Bank fra 1999-2003. Min samboer er ansatt i BNP Paribas)

Historiske boligpriser

I forrige post synset jeg litt om boligprisene hjemme i Norge. Jeg antydet at vi kanskje har en boble som en enda større en den de hadde i USA for et par år siden, men fant bare norske boligpriser tilbake til 1985.

En av mine leser gjorde meg oppmerksom på at mine gode venner i Norges Bank har undersøkt litt nærmere, og regnet ut en boligprisindeks som går helt tilbake til 1819. Så da kan vi jo lage en ny figur som sammenliger prisutviklingen i Norge og USA over hundre år tilbake. Det ser slik ut:

Prisene fra USA har jeg hentet fra Robert J. Shiller. Prisene fra Norge har jeg hentet fra Norges Banks historiske statistikker. De nominelle prisene er så justert med konsumprisindeksen fra samme kilde. Begge indeksene er satt lik 100 i 1890.

Noen som vil foreslå noen grunner til at ‘denne gangen er det annerledes’?

Kilder:
Eitrheim, Ø. and S. Erlandsen (2004). “House price indices for Norway 1819-2003“, 349-376, Chapter 9 in Eitrheim, Ø., J.T. Klovland and J.F. Qvigstad (eds.), Historical Monetary Statistics for Norway 1819-2003, Norges Bank Occasional Papers no. 35, Oslo, 2004

Grytten, O.H. (2004). “A consumer price index for Norway 1516-2003“, 47-98, Chapter 3 in Eitrheim, Ø., J.T. Klovland and J.F. Qvigstad (eds.), Historical Monetary Statistics for Norway 1819-2003, Norges Bank Occasional Papers no. 35, Oslo, 2004

(HT: OR)

Oppdatering: Noen av kildehenvisningene har brutte lenker. Jeg prøver å holde dem oppdaterte, men si gjerne fra om noen ikke peker dit det skal.

Boligpriser i Norge og USA

For ganske nøyaktig tre år siden skrev jeg om det jeg mente måtte være tidenes boble, boligmarkedet. Da refererte jeg til Robert Shillers graf (excel-fil) som viste prisutviklingen i USA siden 1880, som viste hvor åpenbar denne boblen så ut. Jeg reproduserte så en lignende tabell for Norge og så at veksten i Norge hadde vært enda kraftigere enn i USA (jeg har imidlertid kun funnet tall for Norge tilbake til 1985. Om noen vet av eldre tall hadde det vært supert å kunne oppdatere grafen bakover i tid Oppdatering: Jeg fant gamle norske priser og laget denne grafen).

Så hvordan har det gått siden den gang. Vel, her er Shillers oppdaterte graf.
shiller boligpriser

Som vi ser har boligprisene falt dramatisk, men fortsatt ikke helt tilbake til der de har vært historisk. Så kan altså ta en tid før man kan begynne å se økende priser igjen.

I Norge har vi jo stort sett vært skjermet for finanskrisen. Så hvordan har det gått her hjemme?

Kun en liten dipp i 2008 før vi nå ser en fortsatt vekst. Kan dette vare? Jeg tviler, og regner med en kraftig realnedgang i norske boligpriser fremover. La oss si tilbake rundt toppnivået fra boblen på 80-tallet, noe som vil si 40% nedgang. Om vi regner med en inflasjon på 3% per år fremover vil det altså si at de nominelle prisene om fem år skal ligge rundt 20% lavere enn nå. Jeg får vel oppdatere på nytt da. Følg med!

(Statistikk: Shillers tall finner man på hans hjemmeside. De norske tallene er fra nef.no som jeg justerer med konsumprisindeksen fra ssb.no)

Verdens beste restauranter


Så var listen for 2010 klar. Og opp på førsteplass hopper våre danske venner i Noma! Det er bare å gratulere. Ned fra første til andreplass med den legendariske elBulli. Kanskje hadde nyheten om at de skal stenge noe med degraderingen å gjøre? Nå må de jo fortsette litt til for å gjenerobre tronen.

Ellers er det jo ganske interessant, for de som bryr seg om rangeringer av restauranter, at fire av de ti beste er spanske restauranter, og ingen er fra Frankrike. Le Chateaubriand er nå det beste det franske kjøkken har å tilby og inntar ellevteplassen.

Man kan jo også konstatere at Finland er representert med Chez Dominiques 23. plass, og Sverige med Mathias Dahlgren på 25. plass, mens den beste norske … ikke er å finne på lista. Kanskje det har en sammenheng med hvor lite penger nordmenn synes det er verdt å bruke på å spise godt.

Bon appetit!

Page 20 of 38« First...10...1819202122...30...Last »