The Economist har en artikkel i siste nummer om vår viktigste naturressurs: Vann. Den er verdt å lese. Egentlig ville jeg bare ha en unnskyldning for å posten den fine kretsløpsillustrasjonen.
(HT: Sindre Holme)
|
|||||
|
Jeg snublet over denne videoen fra Dan Meyer, en amerikansk ungdomsskolelærer som har noen gode ideer om hvordan vi må gå fra å gi elevene regneoppgaver, til å gi dem enkle spørsmål og la dem selv finne ut hvordan de skal formulere oppgaven. Videoen er verdt 11 minutter: Dan Meyer har også vært gjest hos CNN og har en blogg som er vel verdt å lese. Blant annet om hvordan han evaluerer elevene. Jeg tror mange som underviser i matematiske fag, også på høyere nivå enn ungdomsskolen, kan ha mye å lære av Meyers filosofi. For eksempel vi som underviser i finans på høyskolenivå. Og lurer du på hvorfor det er lurt å følge med i
Ezra Klein i Washington Post har publisert et intervju med Rogoff. Ett av spørsmålene går på om man kunne forutsi finanskrisen. Rogoff svarer (min utheving):
Så finanskrisene oppstår alltid etter en kraftig økning i boligpriser og høy gjeldsgrad. Men denne gangen er det vel annerledes? Det har vært skrevet mye om hvordan gullprisen har skutt i været, og at vi burde kjøpe gullbarrer for sparepengene. Det er jo riktig at gull har gitt en god avkastning i det siste, men sølv og platina har faktisk gitt enda bedre avkastning. Og som figuren under viser må de edle metallene se seg grundig slått av bacon og koteletter. Aller best dog, har avkastningen til palladium vært. Havre og sukker har gitt dårligst avkastning sålangt i år. Så moralen er utvilsomt: Kjøp koteletter og bacon, selg havresuppe. (Figur fra finviz.com, HT Paul Kedrosky) Norges Bank la i dag frem sin rapport om finansiell stabilitet. Interesserte kan lese rapporten og se hele pressekonferansen som ligger på Norges Banks hjemmesider. Qvigstads
Dette er tull. Det er helt greit for stater å ha underskudd på statsbudsjettet over lange perioder. Også ‘på sikt’. Det som er viktig er å holde total gjeld på et rimelig nivå. Statsgjeld blir ofte målt i prosent av brutto nasjonalprodukt. Så lenge brutto nasjonalprodukt vokser, kan total gjeld vokse, og budsjettet gjøres opp med underskudd. EUs stabilitetspakt er bygd på nettopp dette forholdet. Der gir de et mål om 3% underskudd, men maksimalt 60% av bnp. Paul Krugman har også prøvd å forklare dette enkelt på sin blogg (mine uthevinger).
Nuvel, her ender dagens makroøkonomileksjon.
EU kom i helga med en redningspakke til Hellas, og en plan for å lage et fond som i fremtiden skal hjelpe land som står på kanten av stupet. Men hvem er det egentlig som blir reddet? Vel, denne grafen fra google finance i dag gir kanskje litt informasjon. Her er aksjekursene til engelske Barclays Bank, tyske Deutsche Bank og franske BNP Paribas satt opp mot den engelske FTSE 100-indeksen.
(Jeg var ansatt i Deutsche Bank fra 1999-2003. Min samboer er ansatt i BNP Paribas) I forrige post synset jeg litt om boligprisene hjemme i Norge. Jeg antydet at vi kanskje har en boble som en enda større en den de hadde i USA for et par år siden, men fant bare norske boligpriser tilbake til 1985. En av mine leser gjorde meg oppmerksom på at mine gode venner i Norges Bank har undersøkt litt nærmere, og regnet ut en boligprisindeks som går helt tilbake til 1819. Så da kan vi jo lage en ny figur som sammenliger prisutviklingen i Norge og USA over hundre år tilbake. Det ser slik ut:
Prisene fra USA har jeg hentet fra Robert J. Shiller. Prisene fra Norge har jeg hentet fra Norges Banks historiske statistikker. De nominelle prisene er så justert med konsumprisindeksen fra samme kilde. Begge indeksene er satt lik 100 i 1890. Noen som vil foreslå noen grunner til at ‘denne gangen er det annerledes’? Kilder: Grytten, O.H. (2004). “A consumer price index for Norway 1516-2003“, 47-98, Chapter 3 in Eitrheim, Ø., J.T. Klovland and J.F. Qvigstad (eds.), Historical Monetary Statistics for Norway 1819-2003, Norges Bank Occasional Papers no. 35, Oslo, 2004 (HT: OR) Oppdatering: Noen av kildehenvisningene har brutte lenker. Jeg prøver å holde dem oppdaterte, men si gjerne fra om noen ikke peker dit det skal. For ganske nøyaktig tre år siden skrev jeg om det jeg mente måtte være tidenes boble, boligmarkedet. Da refererte jeg til Robert Shillers graf (excel-fil) som viste prisutviklingen i USA siden 1880, som viste hvor åpenbar denne boblen så ut. Jeg reproduserte så en lignende tabell for Norge og så at veksten i Norge hadde vært enda kraftigere enn i USA ( Så hvordan har det gått siden den gang. Vel, her er Shillers oppdaterte graf. Som vi ser har boligprisene falt dramatisk, men fortsatt ikke helt tilbake til der de har vært historisk. Så kan altså ta en tid før man kan begynne å se økende priser igjen. I Norge har vi jo stort sett vært skjermet for finanskrisen. Så hvordan har det gått her hjemme? Kun en liten dipp i 2008 før vi nå ser en fortsatt vekst. Kan dette vare? Jeg tviler, og regner med en kraftig realnedgang i norske boligpriser fremover. La oss si tilbake rundt toppnivået fra boblen på 80-tallet, noe som vil si 40% nedgang. Om vi regner med en inflasjon på 3% per år fremover vil det altså si at de nominelle prisene om fem år skal ligge rundt 20% lavere enn nå. Jeg får vel oppdatere på nytt da. Følg med! (Statistikk: Shillers tall finner man på hans hjemmeside. De norske tallene er fra nef.no som jeg justerer med konsumprisindeksen fra ssb.no)
Ellers er det jo ganske interessant, for de som bryr seg om rangeringer av restauranter, at fire av de ti beste er spanske restauranter, og ingen er fra Frankrike. Le Chateaubriand er nå det beste det franske kjøkken har å tilby og inntar ellevteplassen. Man kan jo også konstatere at Finland er representert med Chez Dominiques 23. plass, og Sverige med Mathias Dahlgren på 25. plass, mens den beste norske … ikke er å finne på lista. Kanskje det har en sammenheng med hvor lite penger nordmenn synes det er verdt å bruke på å spise godt. Bon appetit! |
|||||
|
Powered by WordPress & the Atahualpa WP Theme by BytesForAll. Now with Tutorials & Support |
|||||
