Modellering av økonomisk vekst

Det ble pause i vår serie AER20 forrige uke. Først og fremst fordi forfatterne var opptatt med å skrive om den norske boligboblen. Men nå er vi tilbake. Riktignok med en litt amputert versjon denne gangen. Forfatteren er litt på bortebane her, og har ikke hatt tid til å lese literaturen grundig nok. Så om noen lesere vil bruke kommentarfeltet til å utdype denne ukens bidrag, er det fritt frem. Mer informasjon om denne serien om økonomiartikler finner du i denne innledningen, og alle innleggene ligger under stikkordet AER20.

Peter Diamond er en av to som har flere artikler inne på lista over de 20 mest innflytelsesrike artiklene publisert i American Economic Review (den andre er Joseph Stiglitz – som vi kommer tilbake til senere). Han ble i tillegg tildelt Nobels minnepris i økonomi for 2010. Så det er jo litt morsomt at Republikanerne i Senate i USA nekter ham jobben i den amerikanske sentralbanken fordi de mener han ikke er kvalifisert.

Peter Diamond

I “National Debt in a Neoclassical Growth Model” (pdf) bygger Diamond videre på modeller som tar hensyn til at økonomien består av flere overlappende generasjoner. Diamond viser at dersom man tar hensyn til at kapitalinvesteringer overlever gjennom flere generasjoner, kan frikonkurranseløsningen være ineffektiv – noe som gir rom for at en viss inngrepen fra myndighetene kan øke den totale velferden i samfunnet.

I tillegg analyserer Diamond hva som skjer med velferden dersom myndighetene tar opp lån og utskriver skatter for å betjene lånene. Diamond viser at det er bedre å låne penger utenlands enn å kun låne av nasjonale investorer.

Når man låner penger i utlandet, stiger lønningene for den unge generasjonen fordi man får mer tilgjengelig kapital. De vinner på dette, men når de blir pensjonister taper de fordi rentene synker (pga økt kapitaltilgang) og de får mindre avkastning på sin oppsparte kapital. Så lenge renten og populasjonsveksten er lik, er tapet like stort som gevinsten. Men når renten er større en populasjonsveksten (og man tar med diskontering), så kan det være en nettogevinst ved å finansiere tiltak ved å ta lån i utlandet i forhold til andre finansieringsformer.

Dersom man er villig til å godta Diamonds antagelser, kan dette ha en betydelig relevans for eksempel i dagens situasjon der Kongressen i USA debatterer i hvor stor grad man skal tillate ytterligere lånefinsiering av statens aktiviteter.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *