De norske boligprisene

en “bobleprofet” takker for seg


Figuren over er en oppdatert versjon (som vil oppdateres over tid) av figuren som for alvor gjorde meg nysgjerrig på norske boligpriser, nemlig Shillers tall for realprisutviklingen for Amerikanske boliger satt opp mot prisutviklingen på norske som jeg så først så på denne bloggen i mai 2010. Et enkelt spørsmål satte seg fast i hodet mitt: Hvorfor er prisene blitt så høye – og hvorfor skal vi tro de vil holde seg høye på sikt? Jeg begynte å følge med på uttalelser i media, jeg diskuterte med økonomer jeg jobbet sammen med og kjente. Når noen foreslo en forklaring på prisnivået prøvde jeg å bruke enkel, standard markedsteori til å tenke gjennom hva slags andre implikasjoner forklaringen ville ha for observerbare data, og brukte SSBs statistikkbank og andre tall for å sjekke om implikasjonene stemte.

Etterhvert som prosjektet “vokste” ble det et lengre notat, som Morten Josefsen og jeg prøvde å oppsummere i en kronikk i Aftenposten. Prognosesenteret protesterte i et motinnlegg og mente vi tok feil. Vi forsøkte å svare på kritikken. I en epost vi fikk legge ut forklarte Kjell Senneset fra Prognosesenteret at han fremdeles ikke var overbevist. De var også i denne runden at Josefsen og jeg fikk merkelappen “bobleprofeter.”
I denne perioden skrev både Josefsen og jeg også gjentatte ganger om temaet på denne bloggen – de fleste saker finnes her på bloggen under stikkordene boligpriser og boligboble (med mye overlapp mellom de to listene).

Senere kom Shiller til Norge og så sine egne tall sammenstilt med de norske (noe han visstnok også hadde sett noen år tidligere, da Harald Magnus Andreassen viste han dem på en konferanse). Han uttalte at dette lignet en boble. Prognosesenteret (og andre) protesterte og mente han tok feil, så jeg skrev en kronikk i Dagens Næringsliv der jeg pekte på noen trekk som var konsistente med at prisene var midlertidig høye og at etterspørselssiden kunne ha et element av “boble-etterspørsel”. Prognosesenteret protesterte i et motinnlegg og mente jeg tok feil. Jeg forsøkte å svare på kritikken (DN legger ikke ut debattinnlegg på nett – dette er innsendt versjon som ble kuttet noe før den ble trykket). I et tilsvar forklarte Kjell Senneset fra Prognosesenteret at han fremdeles ikke var overbevist (fins ikke på nett).

Det opprinnelige web-notatet hadde preg av høyttenkning og utforsket også enkelte “mulige alternative forklaringer” for å se om de kunne føre frem. De viktigste argumentene ble derfor flyttet over i en mer tilgjengelig form og sammenfattet i en mer faglig artikkel, som ble publisert i Samfunnsøkonomens mars-nummer i år. Prognosesenteret protesterte i et motinnlegg i mai-nummeret (ikke tilgjengelig på nett) og mente jeg tok feil. Jeg forsøkte å svare på kritikken.

Slik kunne det selvsagt holdes gående, men av ulike grunner tror jeg det kommer til å dabbe av for mitt eget vedkommende. Med denne bloggposten har jeg derfor forsøkt å samle aktiviteten jeg har hatt på dette feltet på ett brett. Stiger boligprisene videre i fem, ti år til vil det være interessant å se om forklaringene jeg har forsøkt meg på fortsatt finner støtte i data, men inntil videre føler jeg at jeg har fått sagt mitt. Små, uformelle kommentarer og løse tanker dukker fortsatt opp på en Google+ side der jeg og noen bekjente lenker til boligsaker vi kommer over på nett i (stort sett) norske medier. Delta gjerne der hvis dere er interessert i temaet :)

3 Comments
  1. Hei,
    jeg har hatt glede av å følge bloggen din. Jeg jobber i Husbanken som avd.dir for økonomiske virkemidler, med et særlig ansvar for Startlånet.

    Ifm med at vi ser på mulige veier videre for dette lånet, så lurer jeg på om du kan peke meg i retning av god statistikk om veksten i husholdningenes boliggjeld. Vi vet jo godt hvor stor øknningen har vært i Startlån, men jeg skulle gjerne likt å få noe kunnskapsgrunnlag om hvilke i aldersgrupper boliggjeldsveksten er størst, evt. også hvilke type boliglånprodukter som bidrar mest til økningen.

    Veit du om det finnes offentlig statistikk på dette?

    Mvh Geir Olav Lisle
    geir.lisle@husbanken.no

    • Det nærmeste jeg kommer tallene du spør etter er de som du finner i den nye rapporten fra Finanstilsynet – der diskuterer de gjeldsutviklingen i ulike grupper og ulike typer låns bidrag til dette. Du finner den her: http://goo.gl/Gck1t

  2. Pingback: Bobleprofeten flyr igjen | Tankeløse plukk

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *