Effektive markeder

I Joseph Stiglitz’ andre bidrag i vår serie AER20, denne gangen sammen med Sanford J. Grossman, skal vi lære om hvorfor aksjemarkedet, og andre markeder, ikke kan være helt informasjonseffektive. På grunn av ferieavvikling her i AER20-redaksjonen kommer Dixit og Stiglitz’ “Monopolistic Competition and Optimum Product Diversity” (pdf), som er Stiglitz’ første bidrag, senere. Grossman fikk tildelt John Bates Clark-medaljen i 1987 (pdf), mens Stiglitz ble hedret med “Nobelprisen” i økonomi i 2001, og har en liten hånd på Nobels fredspris gitt i 2007 til det internasjonale klimapanelet som en av forfatterne bak panelets andre rapport (pdf). To nobelpriser og to bidrag i vår AER20-serie må vi kunne si er en god uttelling for Stiglitz.

Så over til dagens fremskutte bidrag. En vanlig måte å finne verdien av et verdipapir, for eksempel en aksje, er å beregne nåverdien av fremtidige utbetalinger. Vi sier at et marked er effisient om kursene hele tiden reflekterer denne underliggende verdien.

Men hvordan kan vi vite hva disse dividendeutbetalingene blir? Vel, vi kan undersøke selskapets historikk, analysere markedet for selskapets produkter, intervjue selskapets ledelse og på en slik måte samle nok informasjon til å anslå hva fremtidige utbetalinger kommer til å bli. Om vi ser at aksjekursen av en eller annen grunn er forskjellig fra verdien vi kommer frem til, kan vi tjene penger ved å handle i aksjen. Om dagens kurs er 100 mens vi har regnet ut til at aksjens egentlige verdi er 150, kan vi kjøpe aksjen, og vente på at andre skal regne ut det samme som oss, også kjøpe aksjen, og dermed by den opp til 150.

Jo flere som analyserer aksjer på denne måten, jo raskere vil kursene justeres til det riktige nivået. Dette medfører at det blir vanskeligere å tjene penger ved å analylsere aksjer slik. Tilslutt så vanskelig at kostnaden ved analysen (tid man må bruke på å samle inn informasjon) overgår det man tjener på handelen.

Og dette er Grossman og Stiglitz’ poeng i “On the Impossibility of Informationally Efficient Markets” (pdf). Om markedet er helt effisient, altså at aksjekursen er helt lik den underliggende verdien hele tiden, vil det ikke lønne seg å analysere selskapet for å prøve å tjene penger. All informasjon av verdi er allerede tatt hensyn til i aksjekursen. Dette medfører da at investorer slutter å analysere selskapet, og handel i aksjen blir drevet av andre hensyn enn forsøk på å tjene penger ved analyser. Dermed vil aksjekursen etterhvert slutte å reflektere de underliggende verdiene, og det vil igjen være lønnsomt med analyse.

We have argued that because information is costly, prices cannot perfectly reflect the information which is available, since if it did, those who spent resources to obtain it would receive no compensation. There is a fundamental conflict between the efficiency with which markets spread information and the incentives to acquire information.

I et fungerende marked vil man altså ikke hele tiden ha full effisiens, men man vil heller ikke systematisk kunne tjene penger ved å drive såkalt fundamental analyse. Kostnaden ved analysen vil spise opp gevinsten man ville kunne oppnå.

(Tegneserie av chaospet med CC-by-nc-nd-lisens)

One Comment

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *