Teknisk og praktisk: Hvordan modellere etterspørsel etter varer og tjenester

Etterspørselen etter en vare påvirkes av mange ting: prisen på varen, inntekt, og prisen på andre varer. Ofte vil det være nyttig å beregne hvordan disse faktorene henger sammen. Hvor mye vil en avgift økte prisen og endre etterspørselen? Hvordan vil en skatt påvirke etterspørselen? Hvilken skatt er optimal?

For å svare på disse spørsmålene, må man modellerer og estimere etterspørselsfunksjonene. Dette kan gjøres på ulike måter. Angus Deaton og John Muellbauer viser i dagens AER20-bidragAn Almost Ideal Demand System” (pdf) en tilnæming som er både teoretisk konsistent og praktisk brukbar.

Teoretisk ønsker man at etterspørselsfunksjonene skal oppfylle visse krav som oppstår når man tar utgangspunkt i at verden består av smarte folk som prøver å få så mye som mulig ut av en begrenset inntekt. Dette betyr blant annet at ingenting bør endres dersom alle priser og inntekter øker like mye (teknisk kalles dette homogenitet). Etterspørselsfunksjonene må også være symmetriske i den forstand at dersom jeg vet hvor mye prisen på vin påvirker salget av ost, så vet jeg også noe om hvordan etterspørselen etter vin avhenger av prisen på ost. Til slutt bør man ikke få en etterspørsel som er større (eller mindre) enn inntekten til folk.

For å utlede et system med disse egenskapene, bruker Deaton og Muellbauer en rekke små tekniske triks. I stedet for å jobbe med etterspørselsfunksjonen direkte, starter de med kostnadsfunksjonen. Den viser den minste kostnaden som er mulig dersom man ønsker å oppnå en viss nytte gitt de prisene man har i markedet. De definerer så en helt spesifikk funksjonsform der nytten avhenger av logaritmen til prisene på varene. Når man har spesifisert funksjonen som gir den laveste kostnaden, kan man utlede etterspørselsfunksjonene fra dette. Det viser seg da at med deres antagelser, får man et system som er både enkelt, fleksibelt og teoretisk korrekt.

Ved hjelp av ekstra antagelser om hvor forskjellige individene er, kan man også legge sammen individenes etterspørsel og bruke den informasjonen man har om svingninger i priser og etterspørsel til å beregne styrken på de ulike sammenhengene. Dette gjør de også i sin artikkel, selv om de også innrømmer at de må innføre noen restriksjoner fordi de – med sine 21 observasjoner – ikke har nok informasjon til å beregne alle sammenhengene.

Selv om artikkelen er teknisk, er den altså svært praktisk. Det handler om å finne en metode som gjør at man kan beregne styrken på sammenhengen mellom pris, inntekt og etterspørsel. Ved å gå diverse omveier og bruke en spesielle funksjonsform, viste de hvordan dette kunne gjøres. Viktigheten ligger kanskje ikke så mye i selve funksjonene – som lingnet mye på de andre hadde brukt tidligere – men det at de startet fra et teoretisk utgangspunkt som gjør at man kan tolke resultatene. Artiklene ble en umiddelbar klassiker og er brukt i mange sammenhenger. Den fortjener uten tvil en plass på listen over topp 20 artikler, selv om den kanskje aldri vil, eller bør, bli folkelesning.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *