Språkkunnskaper

En av mine store begrensninger har vært mine dårlige språkkunnskaper. Først da jeg flyttet til London, oppdaget jeg at mine engelskkunnskaper var gode nok til å kunne kommunisere, men slett ikke til å kunne diskutere relativt avansert matematikk og statistikk, som var hverdagen den første måneden jeg studerte der. Senere da jeg flyttet til Paris, og jeg knapt kunne et ord fransk.

Jeg støtter derfor helhjertet opp om Erna Solbergs appell om hvor viktig det er å lære seg fremmedspråk:

Språk i en globalisert verden
Språktilbudet på flere universiteter og høyskoler har blitt redusert den siste tiden. Ved Universitet i Oslo er studieplasser i kinesisk, japansk og arabisk kuttet som et direkte resultat av lave grunnbevilgninger. Hvileskjæret har sin pris.

Ved UiO var det ikke mangel på studenter som søkte. Ved Universitetet i Stavanger har de lagt ned studietilbudene i tysk og fransk på grunn av mangel på studenter; ved Høyskolen i Alta er spanskstudietilbudet kuttet til høsten.

Stadig færre ungdom som velger seg et fremmedspråk på ungdomsskolen holder fast ved valget frem til de begynner på videregående.

Situasjonen i Norge står i sterk kontrast til verden rundt oss. I USA tilbyr 65 videregående skoler bare i delstaten Ohio (med 11,5 millioner innbyggere) kinesisk som språkfag. EUs språkkommisjonær Leonard Orben har sagt at studentene i EU bør snakke minst tre språk flytende for å bli mer konkurransedyktige i det globale arbeidsmarkedet.

Norge har vunnet på globaliseringen. Våre konkurranseutsatte næringer har vært løftet av Asias vekst, og hjemlige forbrukere har fått billigere varer. Vi vet at dette blir tøffere fremover.

Vi i Høyre har alltid sagt at kompetanse er nøkkelen til et bedre liv og mer velferd. Kompetanse innen innovasjon og nyskaping er nøkkelen til god konkurranseevne og samtidig høy velferd. I en globalisert verden er det å forstå hverandre en essensiell del av kompetansen.

Brødrene Teo og Fredrik Hären har vært på en reiserunde på NHOs årskonferanser. De jobber med kreativitet i en globalisert verden. Kortversjonen av budskapet deres er:

Vi (vesten) vil tape i fremtiden – fordi vi bare kjenner og forstår oss selv mens Asia og andre forstår seg selv og oss. Språk er essensielt for forståelsen av verden rundt oss.

Jeg tar dette opp nå fordi jeg tror det er viktig å rope et varsku om utviklingen av språkkompetansen i det norske samfunnet.

Hvilken betydning har det så lenge nordmenn behersker engelsk rimelig godt? Fremmedspråksenteret lagde en rapport om manglende kunnskap om fremmedspråk. Av 1000 næringslivsledere sa 40 prosent at de hadde opplevd tap av forhandlinger eller kontrakter som en konsekvens av manglende språkkompetanse.

Språkutfordringen krever at vi må jobbe mer langsiktig. Antallet som tar språkfordypning i videregående skole har falt dramatisk de siste ti årene. Hvordan snur vi utviklingen?

Vi trenger bedre lærere, morsommere undervisning og studiereiser. Og fordypningspoeng i 2. fremmedspråk – som var et av Høyres ungdomsskoleutvalgs forslag.

Behov for mer språk er ikke bare for de som skal studere mer språkfag senere. Vi trenger alle å løfte språkkompetansen. Ingeniøren og økonomen trenger å kunne mer enn engelsk.

Hvis alle EU-land har ambisjoner om at ungdommen skal kunne tre språk flytende, hvorfor skal vi ha lavere ambisjoner for norsk ungdom? I Kunnskapsløftet foreslo vi obligatorisk 2. fremmedspråk i ungdomsskolen– de rødgrønne fjernet det. Det vi nå ser er at fra 8. til 10. klasse faller 20 prosent av de som velger et 2. fremmedspråk fra. Hvorfor? Et svar kan være at språk krever pugging. Både av gloser og grammatikk. Undervisningsinnholdet oppleves som kjedelig, og det er mange lærere med for lav kompetanse.

Konsekvensen av å fjerne obligatorisk 2. fremmedspråk var at kraftsatsingene på 2. fremmedspråk ble betydelig svekket av de rødgrønne. Jeg hører ofte Kristin Halvorsen si at fremtiden skal bygge på den menneskelige kompetansen i Norge. Det er jeg enig i, men skal vi bygge kompetansen trenger vi et virkelig løft for språkfagene.

Derfor vil Høyre forsterke innsatsen på etter- og videreutdanning i språk, øke grunnbevilgningene til høyere utdanning og tilby fordypningspoeng for språkfag.

Alle tiltak som kan få snudd en utvikling hvor for mange ungdommer velger minste motstands vei gjennom utdanningsløpet, er viktige. Språk er krevende og velges for lett vekk; nettopp derfor trenger vi en snuoperasjon for språkfaglig satsing.

I en globalisert verden holder det ikke med bare engelsk. Det må vi ta konsekvensene av.

Anti-kunnskapspolitikerne i Fremskrittspartiet synes selvsagt dette er tull. Der er norsk, og til nød engelsk, mer enn godt nok. Som Stortingsrepresentant Tord Lien, nestleder i Kirke-, utdanning- og forskningskomiteen, sier:

Til hvilke arbeidsplasser er det @ernasolberg mener det vil være mangel på tysk- og franskkompetanse – barneskolelærere?

Ganske så absurd. Man kan jo for eksempel se på hvem norges viktigste eksportmarkeder har vært de siste årene. Der ligger Sverige på første plass. Før Tyskland kommer på andre plass, Frankrike på syvende og Belgia på ellevte. Så det kan jo hende det finnes litt behov for tysk- og franskkunnskaper i norsk næringsliv. I tillegg til kinesisk, japansk og koreansk (alle blant norges ti viktigste eksportmarkeder). Lars-Kåre Legernes i Oslo Handelskammer har tatt på seg jobben å forklare mer i detalj:

Nordmenn er for dårlige i språk
Jeg leder en næringslivsorganisasjon som daglig har kontakt med utlandet, og blant annet hjelper norske bedrifter med utenlandsetablering, eller utenlandske bedrifter å finne kunder i Norge. Vi oppdager altfor ofte at dårlig språkkunnskap blant norske bedrifter gir store problemer. Hverdagsengelsk er man god på, men ved kontraktsforhandlinger og litt mer avanserte diskusjoner faller dessverre ofte mange nordmenn helt av lasset.

Jeg har jobbet i tre ikke-norske multinasjonale bedrifter i 12 år og jeg hadde aldri fått jobbene uten solid muntlig og skriftlig språkkunnskap i engelsk og fransk. Jeg har heldigvis i tillegg til min siviløkonomutdannelse en påbegynt svensk språklærerutdannelse ved Stockholm Universitet, og derfor har god språkkunnskap. I Sverige måtte man ha «ämneslärarlinjen», det vil si fire års fulltidsstudier i språk og pedagogikk for å få lov til å undervise i fremmedspråk på videregående.

Dette har aldri vært noe krav i Norge. I Norge kunne man undervise i alle fag fra 1.-10. klasse om man er utdannet allmennlærer helt frem til 2008. Nå må nyutdannede ha minst 60 studiepoeng (1,5 års fulltidsstudier) i engelsk for å undervise i engelsk, og det skulle bare mangle. Men det er ikke bare skolevesenet som må endres vedrørende krav til kompetanse for å undervise i fremmede språk.

Næringslivet har også et ansvar. Mange bedrifter har i dag holdningen at det holder med engelsk, og hele 95 prosent av eksportbedrifter bruker i dag engelsk som arbeidsspråk. Det forutsetter dog at engelskkunnskapene er gode, bedre enn bare fra videregående. Når det gjelder andre fremmedspråk som tysk, fransk og spansk, er det enda verre. Bedriftsforbundet og Oslo Handelskammer gjennomførte i mai 2011 en undersøkelse blant 300 eksport- og importbedrifter med mer enn 10 ansatte for å kartlegge næringslivets behov for fremmedspråk. Undersøkelsen viser blant annet at så mye som en tredjedel var enig i påstanden om at de har et udekket behov for medarbeidere med språkkompetanse utover engelsk og norsk.

Det er i stor grad et udekket behov for medarbeidere med kompetanse innenfor tysk (12 prosent) og forbløffende nok engelsk (9 prosent). Hele 40 prosent av bedriftene svarte at de opplever negative konsekvenser som følge av manglende språkkompetanse. Av disse oppga 8 prosent at de tapte kontrakter og salg, 12 prosent at de mister forretningsmuligheter, 14 prosent at de leverer dårlig kvalitet og kundeservice, 27 prosent at de opplever samarbeidsproblemer med kunder og partnere og 2 prosent at det medfører unødvendig erstatningsansvar.

Dette betyr blant annet at mange norske bedrifter ikke tør å gå inn i nye markeder eller at de bruker masse unødvendig tid på misforståelser og kommunikasjonsproblemer. Hva dette koster næringslivet i tapte inntekter og økte kostnader har jeg ikke regnet på, men det er store beløp. Vi gjennomførte også en spørreundersøkelse blant mer enn 1.000 elever i videregående studiespesialiseringsprogrammer i Oslo og Akershus i 2009, og oppdaget at interessen for å lære fremmedspråk er lav. I undersøkelsen scoret elevene veldig høyt på påstanden «å kunne uttrykke seg på engelsk er viktig» (4.4 poeng av 5 mulige). Men utslaget ble bare 2,8 poeng for påstanden om at «å kunne uttrykke seg på et tredje språk er viktig». Dette viser tydelig at holdningen blant ungdom er at det holder med engelsk som fremmedspråk, og det gagner ikke næringslivet.

Tilgang på medarbeidere med kompetanse i fremmedspråk er viktig for norske bedrifter som driver handel med utlandet. Det er også viktig for den enkelte medarbeider for å nå opp i den stadig mer globaliserte kampen om arbeidsplassene, og for å ha nok kompetanse til forhandlinger og diskusjoner i fremmede land. Hva må gjøres? Næringslivet må bli flinkere til å markedsføre overfor skoleelever at de trenger mer språkkunnskap enn engelsk fra videregående, og det bør premieres. Skolene må bli flinkere til å undervise i fremmedspråk og stille enda større krav til kompetanse.

Jeg tror nok at vi har litt å lære av svenskene. Denne uken sa Sveriges utdanningsminister Jan Björklund følgende: – Jeg vil at Sverige skal være det første landet i Europa som introduserer kinesisk som fremmedspråk i alle ungdoms- og videregående skoler!

3 Comments
  1. Jeg ble så trist av de første avsnittene, at jeg ikke gadd å lese mer! Om ikke ungdommer har lyst til å slite seg gjennom store mengder timer med fremmedspråk, mener jeg at de skal slippe det! Har du planer om å studere i utlandet senere, bør man selvsagt hamuligheten til å ta 2. Fremmedspråk, men, på videregående, burde man ha fått et valg! Selv prøvde jeg meg på spansk i 8. klasse, men til trods for hard jobbing, var det liten progresjon. I 9. gikk jeg derfor over til fordypning i engelsk, noe som passet meg mye bedre. Nå som jeh har startet på musikklinje, videregående, får jeg vite at jeg mister 5 musikktimer.per uke på grunn av at jeg er nødt til å ha 2. fremmedspråk. Jeg var klar over at jeg var nødt til å gå 3 år med språk, men ikke over det høye antallet timer! Dette vil har ført til at jeg, allerede på vg1, gruer meg til det tredje året. Selv om det 3. året har flest musikktimer. Jeg har gode karakterer i ALLE andre fag, og gikk ut av ungdomsskolen med et snitt på over 5!

  2. Leit å høre at du sliter med språkfagene. Min erfaring, både personlig og profesjonelt, er at språk er mye viktigere enn man tror når man går videregående og eventuelt velger dem bort. For eksempel når man er ute og reiser. Da er selv en grunnleggende forståelse ofte nok til å kunne kommunisere med mennesker man møter. Om man ikke har hatt språk, føler man seg mye mer isolert. Så mitt råd er å prøve så godt man kan for å tilegne seg flere språk.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *