Selvpromotering

Å skrive en doktorgrad kan til tider være et ensomt tiltakende. Når man (endelig) er ferdig er det jo hyggelig at noen andre enn en selv, samt bedømmingskomiteen, er interessert i det man har fordypet seg i. Så det er gledelig at det virker som om flere har lagt merke til det jeg har skrevet. Av media er det Dagens Næringsliv som har den fyldigste dekningen av min bankforskning, med en reportasje over to sider (side 14side 15 (pdf)) mandag 22. august. Men også Nationen refererte (pdf) formidlingsartikkelen som Audun Farbrot skrev (legg merke til at jeg slår hjorteproblemer fra seminar i Florø og fugleproblemer på Runde – i antall spaltemillimeter).

DN.no har en egen sak hvor den, relativt, lave risikoen i sparebanksektoren blir diskutert, mens E24.no skrev om børs-forskningen. Farbrot har også om denne delen av min avhandling skrevet en formidlingsartikkel, som er publisert på forskning.no. Formidlingsartikkelen om bankforskningen finner du her. Papirutgave av avhandlingen kan kjøpes via BI. Og husk, om denne avhandlingen blir en bestselger, øker det sjansen for at jeg skriver en ny.

Oppdatering: Jeg ser Sparebankbladet og Econas tidskrift Magma også synes arbeidet var verdt å nevne.

De som skygger unna børsen
Selskaper med store dominerende eiere unngår helst å bli børsnotert. Selskaper med mange eiere eller institusjonelle eiere er mest tilbøyelige til å gå på børs, viser doktorgradsstudie fra BI.

I næringslivet er det vanlig å organisere bedrifter som aksjeselskaper. Bare i Norge finnes det mer enn 100 000 aksjeselskaper.

Noen av disse selskapene velger å la seg notere på en børs for at det skal bli enklere å kjøpe og selge aksjene (eierandelene) i selskapet.

Ved utgangen av 2009 var det 208 aksjeselskaper notert ved Oslo Børs.

Morten Josefsen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI blant annet vært opptatt av å finne frem til kjennetegn ved selskapene som velger å la seg notere ved Oslo Børs.

Valgets kvaler
Selskaper som noterer aksjene sine på børsen, bidrar til å gjøre det enklere å kjøpe og selge aksjer i selskapet.

– En børsnotering kan gjøre det lettere for selskapet å skaffe penger til å finansiere nye prosjekter, fremholder Josefsen.

– I tillegg vil det være enklere å bruke selskapets egne aksjer som betaling for å kjøpe seg inn i andre selskaper.

Men, en børsnotering har også en kostnadsside. Selskapet må engasjere høyt gasjerte rådgivere (meglerhus, forretningsadvokater og lignende) for å bistå med børsintroduksjonen.

En børsnotering innebærer også at selskapet må overholde strengere krav fra myndigheter og fra børsen til for eksempel regnskapsrapportering.

Når et selskap børsnoteres, medfører det ofte at selskapet får inn flere eiere. De gamle eierne må dele kontrollen over selskapet med de nye eierne.

– Selskapet vil da avveie fordelene med en børsnotering opp mot de kostnader som dette medfører, sier Josefsen.

Attraktivt laboratorium
For finansforskere er Norge et svært attraktivt laboratorium. Her er det mulig å få tak i detaljert informasjon om alle landets aksjeselskaper.

Josefsen har innhentet informasjon om eierskap i alle nye selskaper som ble notert på Oslo Børs fra år 2000 til 2008 (børsintroduksjoner). Han har valgt å utelate selskaper skilt ut fra eksisterende selskaper (spin-offs) og datterselskaper av utenlandske aksjeselskaper.

Josefsens studie omfatter til sammen 120 uavhengige selskaper som ble notert på Oslo Børs i den undersøkte tidsperioden.

Han har sammenlignet disse selskapene med data om eierskap for alle de rundt 100 000 selskapene som ikke har gått på børs.

Hvem går på børs?
Josefsen finner i sin studie at det er to hovedtyper av selskaper som velger å la seg børsnotere.

Selskaper med mange eiere.
Selskaper som domineres av institusjonelle eiere.

– Det kan virke som om institusjonelle eiere bidrar til å fremskynde børsnotering. Også selskaper med mange eiere ser ut til å se fordelene ved en børsnotering, fremholder Josefsen.

Selskaper som har store dominerende eiere, er minst tilbøyelige til å søke seg til børsen.

– Det kan tyde på at de ikke ønsker å gi slipp på den kontrollen de har over selskapet, sier han.

Referanse:
Morten Josefsen disputerte 15.august 2011 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen : “Three essays on corporate control“. Josefsen tiltrer 29. august 2011 stilling som rådgiver i Finanstilsynet.

Formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 16. august 2011.

Minifakta:
Morten Josefsen har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI.
Førsteopponent er professor Randøy ved Universitetet i Agder.
Andreopponent er førsteamanuensis David C. Smith ved University of Virginia.
Førsteamanuensis Barbara A. Bukhvalova ved Handelshøyskolen BI leder bedømmelseskomiteen.
Professor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *