Lofotraidet og senkingen av hurtigruteskipet Mira

Den 4. mars 1941 gjennomførte britene et raid mot fire steder i Lofoten, det såkalte Lofotraidet. Styrkene gikk i land i Brettesnes, Henningsvær, Stamsund og Svolvær. Styrkene var i land i seks timer før de dro igjen. Målene var infrastruktur som kunne hjelpe tyskerne i krigføringen, samt å skape usikkerhet om det ble planlagt en invasjon av Norge. Raidet er oppfattet som en stor suksess. På vei inn til Brettesnes gikk imidlertid ikke alt helt etter planen. Mer om det lenger ned.

For et par uker siden gikk jeg sammen med min far opp til Stortinden på Årsteinen ved Raftsundet i Lofoten. Fra toppen her er det storslått utsikt opp Raftsundet, mot fastlandet og ned mot Lille- og Store Molla med blant annet Brettesnes.
STA_2272
Da vi kom til toppen møtte vi to personer som hadde gått før oss opp. De lurte på om vi hadde hørt om hurtigtruteskipet Mira og dens skjebne. Max Hermansen var den ene av disse to og han holdt på med en bok om akkurat det som skjedde med Mira. Vi kunne fortelle at, jo vi visste litt om Mira.

Mira var et hurtigruteskip som var på feil plass til feil tid. På morgenen den 4. mars 1941 forlot den Svolvær med kurs nordover. Ombord på skipet var min bestemors ektemann Arvid Lervik som skulle på jobb i Lødingen. Da Mira kom ut Moll-døra ved Brettesnes møtte den de engelske styrkene som var i full fart inn mot Brettesnes. Det ble avfyrt varselskudd, og skudd i baugen, men Mira fortsatt ferden mot engelskmennene. To nye skudd ble løsnet midtskips på Mira som traff maskinen og drepte syv passasjerer. Etter at Mira var evakuert ble den så senket av engelskmennene. Grunnen til at vi visste dette var at en av de syv drepte var nettopp Arvid Lervik, Emilie Josefsens, min bestemors, ektemann.

Grunnen til at Mira ikke stoppet i tide for å unngå å bli senket har blitt diskutert under og etter krigen. Offisielt ble det hevdet at en tysk offiser sto på Miras bro og truet skipperen til å fortsette ferden. Dette var også historien jeg hadde hørt i oppveksten.

Historiker Max Hermansen, som vi altså møtte her på toppen av Stortinden hadde en annen versjon. Den kan du se her (NB: Hermansen snakker engelsk fordi vi hadde to franskmenn med oss på turen):

Alt dette altså på en fjelltopp ytterst i havgapet ved Raftsundet en helt vanlig juli ettermiddag.

Max Hermansen skriver bok hvor denne episoden er beskrevet. Den kommer etter sigende ut i august i år. Det skal bli morsomt å lese litt mer om historien der.

One Comment

Leave a Reply to Hurtigruten bra for folkehelsa « Tankeløse Plukk Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *