Manchester United i krise


Som årelang tilhenger av Manchester United fikk jeg kaffen i halsen da jeg åpnet Aftenposten her om dagen. De melder at Krisen øker i Manchester United. Siden jeg er en stor fan, følger jeg ganske godt med hva som skjer med favorittlaget. Men at United var i krise hadde gått meg hus forbi. Og når den nå i tillegg øker må det være stor grunn til bekymring. Jeg torde nesten ikke lese videre.

Først litt bakgrunn for de som ikke følger engelsk fotball like tett som meg. Manchester United har de siste årene dominert både i England og i Europa. De har vunnet de tre siste seriemesterskapene, de vant mesterligaen i 2008 og var i finalen i 2009. Og de har vunnet diverse andre små og mellomstore trofeer, blant annet ligakøppen og VM for klubblag forrige sesong. Altså nesten total dominans på banen. Denne sesongen har det gått litt tregere, men ikke mye. De tok seg enkelt videre i mesterligaen og ligger ett poeng fra toppen av tabellen i England. De skal spille semifinale i ligakøppen, men er utslått i FA-køppen. Om de skulle klare å vinne sin fjerde Premier League-tittel på rad vil det være rekord, og de vil samtidig sette ny rekord i antall engelske ligatitler. Stort sett rosenrødt altså. Trodde jeg i alle fall.

Roar Østgårdsgjelten er altså av en annen mening. Ikke bare har 2010 begynt katastrofalt (kan et tap i FA-køppen bli katastrofalt?), men United har, i følge Østgårdsgjelten, lenge slitt med en anstrengt økonomi. Økonomi ja. Det er kanskje der krisen ligger. Den som øker altså.

Nå er det jo lenge siden jeg hadde bed øk på BI, men et regnskap skal man vel alltid klare å bla litt i. Bakgrunnen for Aftenpostens artikkel var at United la frem regnskapene for regnskapsåret som ble avsluttet i juni 2009. Der kan man lese følgende (tall fra 2008 i parantes – tallene er i millioner pund – gang med 9 for å få norske kroner):

  • omsetning 278,5 (256,2)
  • overskudd før avskriving og amortisering 91,3 (80,4)
  • rentekostnader 41,9 (45,5)
  • overskudd før skatt 48,2 (-21,4)

I tillegg oppgis det at banklån har gått ned fra 518,7 i 2008 til 509,5 i 2009. I mine øyne en rimelig sunn økonomi. Gjelda går ned, rentekostnadene går ned og overskuddet fra driften er over dobbelt så stort som rentekostnadene. Omsetningen øker med kraftige 9% i et finanskriseår. Min konklusjon er at i regnskapet er det ikke mye krise å spore.

Så da må det være i balansen krisen øker. Litt historie igjen. Manchester United ble, i 2005, oppkjøpt av Malcolm Glazer i en såkalt Leveraged Buyout. Det vil si Glazer kjøpte alle aksjene i klubben, og finansierte oppkjøpet med en del egenkapital, men for det meste lån. Av en kjøpesum på GBP790m pluss honorar til meglere og rådgivere stilte de selv opp med omlag GBP270m mens han lånte rundt GBP284m i banken og GBP270m fra flere hedgfond. I tillegg lånte han, fra banken, GBP90m til arbeidskapital og investeringer. Banklånene ble overført til Uniteds balanse etter oppkjøpet, mens hedgfondlånene ble beholdt i Glazers holdingselskap. Lånene ble refinansiert i 2006 etter at oppkjøpet var gjort, og en del av de dyre lånene fra hedgefondene ble innlemmet i et nytt stort banklån.

Glazers plan var antakelig å refinansiere på nytt i 2008 eller 2009 for å helt kvitte seg helt med den dyre finansieringen fra hedgefondene. Disse har visstnok vokst fra rundt GBP130m etter refinansieringen i 2006 til rundt 200m i dag og bærer en rente på 14,25%. Finanskrisen satte en effektiv stopper for de planene. Det virker imidlertid som om kreditten begynner å tine litt opp igjen, og United har nettopp meldt at de ønsker å utstede et obligasjonslån på GBP500m (noe som ser ut til å bekymre både norske og engelske fans). Dette obligasjonslånet altså for å betale tilbake lånene som ble tatt opp i 2006 i forbindelse med den forrige refinansieringen. Det viktigste med det nye obligasjonslånet er kanskje at det åpner for at Glazer kan begynne å ta ut utbytte fra klubben. Med lån fra banken er det ofte strenge regler for hva man kan bruke de lånte pengene til. Planen antar jeg er å begynne å betale ned på de dyre hedgefondlånene så fort som mulig.

Klubben har altså rundt GBP500m i lån. I tillegg har klubbens eier GBP200m i lån som han selv hefter for. Om vi summerer har Uniteds eier rundt GBP700m som han hefter for. Er det mye eller lite? Vel, magasinet Forbes rangerer hvert år de mest verdifulle klubbene i verden, innen alle idretter. Ved inngangen til 2009 var Manchester United mest verdt med USD1800m (GBP1100m) (etterfulgt av NFL-lagene Dallas Cowboys og Washington Redskins). Det vil altså si, om vi skal tro på Forbes, at Manchester Uniteds balanse ser omlag slik ut:

  • Eiendeler GBP1100m
  • Gjeld GBP500m
  • Egenkapital GBP600m

Egenkapitalen består av GBP200m som er lånt og GBP400m som eies av Glazer (altså har Glazer oppnådd 48% avkastning på sin GBP270m investering, eller 8% per år). Dette er selvsagt en kvalifisert gjetning. Man vet jo ikke hva Glazer kunne fått om han solgte klubben.

Uansett, det er liten grunn til å tro at klubben kommer i økonomiske vanskeligheter utfra den nåværende finansieringen. Med solide overskudd og en kontantstrøm som ligger rundt GBP100m fra driften, er det stor kapasitet til å betjene gjeldsforpliktelsene. Og med en så sterk merkevare (sportsverdens sterkeste altså) vil det være mange om beinet om Glazer skulle ville selge seg ut, enten ved en børsintroduksjon eller på annen måte.

Uniteds manglende aktivitet på overgangsmarkedet har vært kommentert. United har jo ikke brukt like mye penger på spillere som storkjøpere som Liverpool, men de to foregående sesongene har United likevel kjøpt spillere for rundt GBP100m, med Berbatov og Hargreaves som de dyreste forsterkningene. Glazer er en forretningsmann som først og fremst vil tjene mest mulig penger. Det gjør han ved å sikre fortsatt sportslig suksess for Manchester United, men med en mye bedre økonomisk styring enn den forrige ledelsen. Etter overtakelsen i 2005 har United vunnet ligaen i 2006/2007, 2007/2008 og 2008/2009. Foreløpig må man vel si at strategien har vært vellykket. Eller en økende krise som Aftenposten velger å kalle det. Man får vel bare håpe krisen øker litt til.

Oppdatering: The Republik of Mancunia har en god gjennomgang av regnskapet. De avslutter med:

Positives: All is not lost, if the PIK loans are taken care of, then in the long term the rest of the bonds and loans can be re-financed, plenty of takers should be available considering that the business model remains essentially healthy and sound. Young players coming through this club are exciting and very large reinforcements are not needed anyway, just a few decent players here or there should help us tide through. EBITDA levels are expected to remain competitive.

Negatives: The club must continue to build on its success. A drop outside the top four could be financially disastrous. We simply cannot afford to finish outside the top four as it would involve a straight loss of almost £40m a year (£25m from UEFA plus all the matchday revenue and commercial revenue brought by it.) Our days of break the bank signings seem to be over. Even if we do make any marquee signings, it will be out of borrowed funds (the revolving credit facilities) and would put us under great pressure to succeed to balance the books in the long run, making the situation even more precarious. Sir Alex knows this and hence the constant assertions of there being “no value in the market.”

4 Comments
  1. Interessante betrakninger.Glazer-familien har hatt maks hell med at Ronaldo slo til når han gjorde. Han har vært essensiell for suksessen Man Utd har oppnådd de siste årene, og uten Ronaldo mangler United nå x-faktoren på banen. I tillegg berget salget av Ronaldo også årets underskudd.At Sir Alex manglet penger i forrige overgangsvindu var vel åpenbart når Diouf, Owen og Obertan ble hentet inn. Samtidig kansellerte man avtalen på Ljajic. Valencia var en essensiell forsterkning som har slått til – takk og pris for det. Feilkjøp som Hargreaves og Nani kan raskt bli kostbare – det er nettopp denne typen klassespillere Man Utd mangler per dags dato.I tillegg til en klassespiss.United trenger åpenbart nye spillere – og for å fortsette suksessen så må man hente nye spillere.Når seniorgjelden har satt begrensninger på hvor mye som kan brukes til investeringer så sitter Sir Alex med hendene bundet på ryggen. Obligasjonslånene vil endre på det – men PIK-lånene vil nok være høyt prioritert. Derfor snakker også Sir Alex om at han ikke ser verdi i transfermarkedet……Refinansieringen burde nok vært gjort tidligere, men finanskrisen satte en grei sperre for det. Foreløpig er det ingen krise – men det kan det raskt bli dersom suksessen på fotballbanen uteblir!

  2. Manchester United er en av ikke alt for mange av de aller største klubbene som fortsatt driver forretningsmessig. Klubber som Real Madrid, Chelsea, Manchester City og også Portsmouth etc har basert seg på gaver fra sine eiere, helt frakoblet klubbens inntekter. Dette har vært prisdrivende. Jeg tror finanskrisen kommer til å merkes på spillermarkedet fremover. Derfor vil man få mye mer for pengene til sommeren, enn man ville fått i fjor. Man kan si at det har vært en boble som er sprukket også her.

    I følge obligasjonsprospektet har United GBP147m i kontanter. Etter refinansiering kommer Glazer til å ta ut GBP70m for å delvis innfri PIK-lånene, men det vil fortsatt være GBP117m igjen (fortsatt i følge prospektene). I tillegg etableres det en kassakreditt på GBP70m for å ha penger til driften. Så jeg tror det er penger til å bygge laget. Men som sagt, United skal drives forretningsmessig, og ikke med monopolpenger som enkelte av konkurrentene.

    Klubbledelsen er selvsagt klar over at de er helt avhengige av å sikre seg mesterligaspill hvert år. Derfor er jeg ikke så bekymret for at laget ikke vil styrkes fremover. Det vil være en katastrofe for Glazer om United skulle nærme seg femteplassen.

    Det er et godt innlegg hos Financial Times som går gjennom prospektet litt grundigere. Det ligger på http://discussions.ft.com/longroom/tables/fixed… (man må registrere seg).

    Til slutt. United har de siste tre årene hadd bortimot den mest suksessrike treårsperioden noensinne i engelsk fotball. Det eneste som kan måle seg er kanskje Uniteds periode fra 1998-2001 og Liverpools perioder 1976-1979 og 1981-1984. Jeg tror det er greit å huske på, når avisene skriver om den ‘økende krise’.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *