Famler i blinde

Jeg har for andre gang, med Lars Haakon Søraas, prøvd meg med en kommentar i Dagens Næringsliv. Også denne gangen bet de på. Det sier kanskje mest om kvalitetskontrollen der i gården. Kommentaren er et innlegg i debatten om forvaltningen av oljefondet. Poenget vårt denne gangen kan oppsummeres med at vi mener Norges Bank har dårlige argumenter når de forsvarer fortsettelse av sin aktive forvaltning av oljefondet. De synes å overrapportere egne resultater, de tar lite hensyn til hva andre fond har erfart, og de svartmaler alternativet. Hele innlegget er gjengitt under.

Famler i blinde

I januar arrangerte Finansdepartementet et seminar hvor tema var den aktive forvaltningen i oljefondet. På seminaret presenterte tre internasjonalt anerkjente professorer, konsulentselskapet Mercer og Norges Bank sine syn på saken.

Professortrioen argumenterte for å heve lista for vurdering av den aktive forvaltningen. Slik referanseindeksen til fondet er utformet i dag er det enkelt for Norges Bank å fremstå som dyktige ved å utsette Norges oljeformue for det som omtales som systematiske risikofaktorer.

Konsulentselskapet Mercer mente for det første at det ikke er noen forutsetning å drive med aktiv forvaltning for å kunne drive aktivt eierskap – stikk i strid med det Norges Bank lenge har hevdet. Videre viste de at selv om mange andre store fond á la oljefondet forsøker seg på aktiv forvaltning, så er det få som lykkes. Dette til tross for at slike fond gjerne mener de har komparative fortrinn for å kunne lykkes med aktive veddemål. De fire fondene som det kanskje er mest naturlig å sammenligne oljefondet med (de svenske AP-fondene, nederlandske ABP, amerikanske CalPERS og kanadiske CDPQ) har alle tapt penger på aktiv forvaltning.

Til tross for dette, argumenterte Norges Bank, ved oljefondsjef Yngve Slyngstad, for en fortsettelse av den aktive forvaltningen. Norges Banks argumentasjon har imidlertid store svakheter på minst to områder:
• De overdriver sine egne prestasjoner i den aktive forvaltningen.
• De er uredelige eller uvitende når de forklarer hva indeksforvaltning innebærer.

Norges Bank hevder de har klart å oppnå en årlig meravkastning på 0,21%, som de mener er nær sin egen målsetning om 0,25%. Disse to tallene er imidlertid ikke sammenlignbare: oppnådd resultat på 0,21% er før kostnader, mens målet på 0,25% er etter kostnader. Etter kostnader er Norges Banks resultat kun 0,11%. Enda dårligere blir det om en omregner den prosentvise meravkastningen til kroner: da forsvinner den helt. Grunnen til dette er at en stor del av meravkastningen er tjent i år da fondet var lite, mens tapene i stor grad har skjedd når fondet var stort.

I sin fremstilling av alternativet til aktiv forvaltning, indeksforvaltning, er Slyngstad og sentralbanksjef Svein Gjedrem enten lite redelige eller uvitende. I et brev til Finansdepartementet skriver de at indeksforvaltning på grunn av kostnader vil levere en årlig mindreavkastning på 0,05%. De nevner imidlertid ikke at en ved indeksforvaltning vil kunne generere inntekter ved utlån av verdipapirer, tilsvarende ca 0,1%. I sum vil en indeksforvaltning forvente å kunne slå indeks med ca 0,05% per år. Denne meravkastningen vil være relativt stabil over tid. I motsetning til Norges Banks aktive forvaltning, som altså har gitt null kroner i meravkastning siden 1998, ville en indeksforvaltning av oljefondet frem til nå ha produsert en meravkastning på mellom 5 og 10 milliarder.

Mens ansatte i Norges Bank har tjent stort på de aktive veddemålene, ville den norske befolkningen vært bedre stilt om fondet til nå hadde vært indeksforvaltet.

Slyngstad sier at indeksforvaltning innebærer å ”lukke øynene” (DN 15. januar). La oss forsikre om at indeksforvaltning heller enn å lukke øynene innebærer å åpne øynene for vitenskapelige resultater. Langt fra å prestere middelmådige resultater, slik Gjedrem og Slyngstad hevder, vil en indeksforvaltning gi resultater som er best i klassen: historien viser at det store flertall av aktivt forvaltede fond underpresterer i forhold til indeks. Om oljefondet gjennom indeksforvaltning klarer å levere litt over indeks vil de med andre ord tilhøre gruppen av fond med aller best resultater.

La oss for ordens skyld presisere at vi som argumenterer for indeksforvaltning ikke mener at alle ansatte i oljefondet skal sparkes og jobben overlates til datamaskiner. Flinke folk vil fremdeles være avgjørende, blant annet for å gjennomføre rebalanseringer av porteføljen, fase inn ny kapital og justere porteføljen ved indeksendringer.

Norges Bank er en viktig samfunnsmessig institusjon. Derfor er det ekstra viktig at de holder seg for gode for upresise og villedende argumenter. Vi håper Regjeringen og Stortinget gjennomskuer Norges Banks argumentasjon og, i sin gjennomgang av oljefondets forvaltning denne våren, konkluderer som oss. Forvaltningen av oljefondet må skje på bakgrunn av vitenskaplige forskningsresultater og ikke Norges Banks urealistiske tro på egen dyktighet.

2 Comments

Leave a Reply to Oppsummering av 2010 på Tankeløse Plukk «Tankeløse Plukk Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *