Gjedrems årstale og eiendomsskatt

Svein Gjedrem holdt i dag sin årlige tale til Norges Banks representantskap. Hele talen og leses og ses på Norges Banks hjemmesider.

Det er ikke alltid jeg er enig med Gjedrem, men en ting er vi helt enige om. Dagens skattesystem for bolig og eiendom er i dag skadelig for norsk økonomi generelt og norske skattebetalere spesielt. I dagens tale hadde Gjedrem dette å si om emnet (hele talen med tabeller og figurer i pdf-format ligger her):

Svikt og store mangler ved måten kapital og eiendom beskattes, forsterker kredittsyklene og svingningene i prisene på boliger.

Reformen i 1992 ga Norge et skattesystem som bygger på svært gode prinsipper. Grunnlaget for å regne ut skatt på inntekt ble utvidet, satsene ble redusert, og skatt på lønn og inntekter i bedrifter ble sett i sammenheng. Skjevheter ble rettet opp slik at det ble bedre samsvar mellom avkastning for virksomheter og for samfunnet når bedriftene investerer. Mer nøytrale regler reduserte mulighetene for virksomheter og næringer til å karre til seg særfordeler. Reformen bidro til den gode økonomiske veksten på 1990-tallet og ga økte inntekter for det offentlige selv med vesentlig lavere skattesatser.

Men reformbølgen la seg før arbeidet var fullført. Det er nå en slående kontrast mellom kvaliteten på de ulike deler av vårt skattesystem.

Beskatningen av formue og eiendom har store svakheter.

For det første: Inntekter og verdi av ulike typer kapital skattlegges forskjellig. Avkastningen og verdien av folks finanskapital og eie av bedrifter kommer til full beskatning. Boliger som leies ut, gir full skatt av inntekt, mens egen bolig er fritatt fra tilsvarende skatt. Folk får fradrag for renteutgifter, men må ikke skatte av stigningen i verdien og fordelen av å bruke egen bolig. Boligen skattlegges som formue, men ikke til virkelig verdi.

Tabell 1 viser vridninger skattesystemet fører til. For den enkelte er det vesentlig mer lønnsomt å investere i bolig enn å nedbetale gjeld eller investere i næring. Det gjelder både for de som betaler formuesskatt og for alle oss andre.

For det andre: Eiendom beskattes forskjellig fra kommune til kommune. Dessuten har verdsettingen av eiendom som grunnlag for formuesskatt vært helt vilkårlig. Den takseringen for bolig som nå tas i bruk, er et lite, men riktig skritt mot bruk av markedsverdi som grunnlag for å beskatte boligen.

For det tredje: Eiendom er egnet som skatteobjekt men likevel lavt skattlagt. Eiendom kan ikke flyttes. Skatt på eiendom vrir heller ikke bruken av ressurser slik skatt på arbeid eller skatt på foretaksomhet gjør.

Svingningene i boligpriser og kredittsyklene ville bli mindre dersom eiendom var godt skattlagt. Størrelsen på både gevinst og tap faller ved beskatning. Skatt på salgsgevinster av egen bolig, og fradrag ved tap, ville særlig bidra til å dempe prisspiraler i boligmarkedet. Vi ville få en mer stabil økonomi.

Skattesystemet har ført til at en stor del av husholdningenes formue er i boliger. Verdien av boligkapitalen kan på usikkert grunnlag anslås til over 4500 mrd kroner, mer enn halvannen gang oljefondet. Den store konsentrasjonen om bolig fortrenger investeringer i næringslivet. Høyere eiendomsskatt ville gi større vekstkraft fordi det blir mer lønnsomt å investere i egen og andres bedrift.

I OECD-landene utgjør eiendomsskattene rundt to prosent av landenes verdiskaping. I Norge er andelen vel en halv prosent.

Det kunne være rimelig å planlegge for satser og skatteproveny fra eiendom på linje med andre land. Det ville gi en årlig ekstra skatteinntekt på rundt 35 mrd kroner.

Når vi vurderer skattesystemet, vil en økt skatt på eiendom ha et motstykke i redusert skatt på arbeid og foretaksomhet. Eiendomsskatten gir grunnlag for å redusere skatten på alminnelig inntekt. Det koster 10 mrd i redusert inntekt for staten å redusere satsen med en prosentenhet, mens det koster 6 mrd å øke minstefradraget for lønn med 10 000 kroner. Satsen for skatt på alminnelig inntekt kan for eksempel reduseres fra 28 prosent til 26 prosent kombinert med at minstefradraget øker med 25 000 kroner. Et annet eksempel vil være å bruke provenyet til å ta bort formuesskatten og toppskatten. Da vil det fortsatt være litt igjen til å redusere skatten på alminnelig inntekt noe.

Mine uthevinger. Hørerer dere, alle politikere?

Bilde av Sturlason

One Comment
  1. Pingback: Økonomer som astrologer | Tankeløse plukk

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *