Hva er kvantitative lettelser

Det har vært mye snakk om den amerikanske sentralbankens vedtak om å starte med kvantitative lettelser. Det virker som om det er endel usikkerhet om hva det egentlig innebærer, selv blant de som jobber i finansbransjen, så her er en kort forklaring for hvordan jeg ser det.

Kvantitative lettelser blir også kalt ukonvensjonell pengepolitikk. Så et godt utgangspunkt er å se hvordan sentralbanker driver konvensjonell pengepolitikk. Norges Bank setter det de kaller styringsrenten. Dette er renten på bankenes innskudd i sentralbanken. Så pengepolitikken består stort sett i å øke eller senke denne innskuddsrenten.

I USA er det ikke slik. I USA setter sentralbanken et intervall som er et mål for hvor de kortsiktige rentene skal ligge. Altså rentene på statssertifikater med kort løpetid. Om rentene i markedet er høyere enn dette målet, kjøper sentralbanken statssertifikater for å senke dem, og omvendt om rentene er for lave. Disse kjøpene blir finansiert ved å ‘trykke penger’. For tiden er intervallet 0 – 0,25%.

Sentralbanken i USA har to mål. De skal bidra til stabil inflasjon, samt bidra til lav arbeidsledighet. For tiden er arbeidsledigheten alt for høy, mens inflasjonen er for lav, og mange frykter negativ inflasjon eller deflasjon. Sentralbanken kan imidlertid ikke bidra til lavere renter. I alle fall ikke på kortsiktige statspapirer. Den er allerede nærmest null. Konvensjonell pengepolitikk har altså ikke mer futt igjen.

Så da har man valgt å prøve ukonvensjonell pengepolitikk, det som kalles kvantitative lettelser. Mens konvensjonell politikk består i å kjøpe kortsiktige statspapirer, vil må nå gå over til å kjøpe statsobligasjoner og andre verdipapirer med lengre løpetid. Håpet er at man kan senke renten også på disse papirene. Det vil bli mindre lønnsomt for investorer å holde obligasjoner, og man håper dette vil øke konsum og investeringslyst. Og bidra til å få fart på økonomien igjen. Som Øystein Dørum skriver:

Slike kvantitative lettelser påvirker aktiviteten gjennom fire ”kanaler”.

1. Ved at økt etterspørsel etter aktiva kan gi lavere langsiktige renter og høyere aktivapriser. Ben Bernanke, USAs sentralbanksjef, har eksplisitt sagt at sentralbanken kan kjøpe statspapirer for å få de lange rentene ned. Dette vil i neste runde kunne bidra til økte investeringer. Lave statsrenter kan dessuten også få investorene til å søke andre, mer risikable investeringer.

2. Ved at en økning i basispengemengden gir økte innskudd i bankene, og dermed kan gi grunnlag for økte utlån. (Men, praksis fra Japan på 1990-tallet viste at bankene var tilbakeholdne med å låne ut, samtidig som etterspørselen etter lån, tross lave renter, var svært beskjeden.)

3. Ved at sentralbankene kjøper den statsgjelden som følger av økte budsjettunderskudd kan myndighetene øke utgiftene eller kutte skattene uten at rentene øker.

4. Ved at en slik politikk, ideelt sett, påvirker privates forventninger, først og fremst til fremtidig inflasjon. En seddelpresse på høygir skal gi høyere fremtidig prisvekst. Om bedrifter og husholdninger skal sikre seg mot dette, må de øke sin etterspørsel etter realaktiva, og dermed presse prisen på disse opp. Dersom myndighetene lykkes i å få inflasjonsforventningene opp, kan også forbruket øke, siden folk vil kjøpe før ting blir dyrere.

Forskjellen på ukonvensjonell pengepolitkk og konvensjonell er altså at man kjøper statspapirer (og andre papirer) med lengre løpetid. Å ‘trykke penger’ er noe sentralbanken gjør hele tiden.

Oppdatering: Arne John Isaksen går litt grundigere til verks for å forklare bakgrunnen for QE2:

Men Bernanke kjøper ikke denne historien. Det finnes flere renter enn de korte. Om den amerikanske sentralbanken trykker opp 75 milliarder dollar hver måned de neste åtte månedene og bruker dem til å kjøpe tilbake tidligere utstedte langsiktige statsobligasjoner, vil prisen på dem stige. Rentene her faller. Rentefall på lange, statlige papirer vil smitte over på private papirer. Lavere renter her vil virke stimulerende på bedriftenes realinvesteringer.

Konsekvensene av QE2, om politikken er vellykket, er et oppsving i realinvesteringene. Men ikke bare det. Med lavere lange renter, vil prisfallet i boligmarkedet lettere stanse opp. Det er helt vesentlig for at amerikansk økonomi skal komme til hektene igjen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *