EU, frihandel og intelektuelle rettigheter

Old Trafford, Manchester
Jeg har lenge irritert meg over hvordan regimet med intellektuelle rettigheter fungere, eller skal jeg si, ikke fungerer når man beveger seg over landegrenser. Som nordmann bosatt i utlandet er det ofte jeg gjerne vel se for eksempel vintersport som sendes på NRK, men ikke på fransk tv. Det kan jeg ikke fordi NRK ikke vil/kan sende signaler til utlandet. Og det samme gjelder om jeg ønsker TV2s Premier League-sendinger i stedet for franske Canal+. Ikke lov.

Et beslektet problem er hvordan underholdningsbransjen selger musikk og filmer. For eksempel kan man fortsatt, i verdens rikeste land i 2011, ikke kjøpe filmer og tv-serier på iTunes om man har norsk konto. Det kan man i Frankrike. Det er også ofte forskjellige lanseringsdatoer for ny musikk og nye filmer i forskjellige land.

To hendelser de siste dagene har fått meg til å tenke litt mer på denne problemstillingen. Først en liten utblåsning fra Fred Wilson:

I like to buy music. I buy it from emusic (where I pay $23/month for use it or lose it credits for music downloads), Amazon, and when in a pinch, iTunes. I also have two Rhapsody music subscriptions that cost an additional $20/month. My kids also regularly spend money on iTunes for music (often for tracks we already own somewhere else in the house). I suspect between all of this, our family spends well over $1000/year on mp3s, probably closer to $2000/year.

And yet, today I find myself pirating an album on the Internet. I thought I’d outline how this happened to showcase what a fucked up system we have for content sales on the web.

[…]

I searched the Internet for [The Streets, Computers and Blues]. It was not even listed in iTunes or emusic. It was listed on Amazon US as an import that would be available on Feb 15th, but only in CD form. I’m not buying plastic just to rip the files and throw it out. Seeing as it was an import, I searched Amazon UK. And there I found the record in mp3 form for 4 pounds. It was going to be released on Feb 4th. I made a mental note to come back and get it when it was released.

I got around to doing that today. I clicked on “buy with one click” and was greeted with this nonsense [geografiske restriksjoner].

So then I went to find a VPN or proxy service that would let me grab a UK IP address so I could buy the record. That was an exercise in frustration. All I could find was monthly or daily services that were 2-3x the cost of the record. I could not find a free service that would let me change my IP address for a few minutes so I could download the file. As much as I wanted to pay the 4 pounds and pay for the record, I wasn’t going to lay out $10 or more to do that.

So reluctantly, I went to a bit torrent search. I found plenty of torrents for the record and quickly had the record in mp3 form. That took less than a minute compared to the 20+ minutes I wasted trying pretty hard to buy the record legally.

This is fucked up. I want to pay for music. I value the content. But selling it to some people in some countries and not selling it to others is messed up. And selling it in CD only format is messed up. And posting the entire record on the web for streaming without making the content available for purchase is messed up.

I don’t know whose idea this is of the way to market a record but I’m hoping they read this and never do this to a fan again. Fans love music. They want to support the musicians and they want to pay for music. But if you put enough hurdles in front of them, they will become pirates. As I did this morning.

The Streets er, såvidt jeg vet, utgitt av Warner Music Group. Denne nyheten er i så måte aktuell.

Men det er et lite gryende håp, i alle fall innen EU/EØS. Selvsagt ikke fra underholdningsbransjen, men fra EUs indre marked og domstolene. En pub i Portsmouth i England har valgt å vise de engelske Premier League-kampene på storskjerm. Vanligvis må en pub som vil vise kamper betale Sky Sports omlag kr 30.000 i måneden for privilegiet. Denne puben abbonnerer imidlertid på en gresk kanal som viser kampene, og slipper dermed mye billigere unna. Nå har en dommer i en EU-omstol konkludert med at å nekte engelske pubber å abbonnere på greske tv-kanaler vil være i strid med EUs lover om et felles marked. Det er ikke kommet dom i saken.

Så hva betyr dette om dette blir stående? Vel, såvidt jeg kan skjønne må dette gjelde alle åndsverk. Det er ingen prinsipielle forskjell på en fotballkamp, en film, en bok eller et musikkalbum. Dermed kan ikke rettighetseierne slippe en film eller et album i ett land, og nekte personer i andre land å kjøpe albumet. Vi beveger oss altså litt nærmere et felles europeisk marked. At åndsverk sålangt har være unntatt det felles marked, er for meg helt uforståelig. Det blir det forhåpentligvis slutt på nå.

Så tilbake til fotballen. Nils Heldal i Rosenborg mener et felles europeisk marked for rettighetene vil “dra proppen ut av en stor pengesekk, som vil bli mye slankere“. Der tror jeg han tar feil. For å ta England som et eksempel. I inneværende periode fikk Premier League inn omlag kr 35 milliard for tv-rettigheter; 20 milliard fra Sky Sports i England og 15 milliard internasjonalt. Av de internasjonale rettigheten sto EU/EØS-området for omlag 3 milliard (hvorav Norden og Rune Hauge litt over 1 milliard, Frankrike 600 million, Tyskland 500 million). Ikke småpenger, men rundt 10 prosent av totalen altså. Om avgjørelsen blir stående, er en løsning at de som kjøper de engelske rettighetene, sannsynligvis Sky Sports, også får med alle EU-rettighetene. Prisen vil bli litt lavere enn om man kunne selge rettighetene land for land, men litt høyere enn om man bare solgte de engelske rettighetene. Tapet vil altså være mindre enn 10 prosent av hele tv-kaka. Og pengesekken vil ikke bli mye slankere (forøvrig, UEFA vil jo få det samme problemet med Mesterligaen og Europaligaen, og det burde nok bekymre Heldal litt mer).

(Foto av smemon87 med CC-by-lisens)

One Comment

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *