Kuznetskurve

Tredje bidrag i vår gjennomgang av de 20 viktigste artiklene publisert i American Economic Reviews hundreårige historie er fra 1955 og forfattet av Nobelprisvinner Simon Kuznets. Hele serien finner du under stikkordet AER20.

Kuznets var en av de første som i utstrakt grad begynte å bruke økonomiske data i sitt arbeid. Han samlet inn data for å for første gang kunne beregne nasjonale økonomiske størrelser som brutto nasjonalprodukt.

I “Economic growth and income inequality” (pdf) bruker han sine innsamlede data for å beskrive, som tittelen antyder, sammenhengen mellom økonomisk utvikling og inntektsforskjeller i befolkningen. Hans funn tydet på at i fattige land fører økonomisk vekst til økte inntektsforskjeller, mens i rike land fører økonomisk vekst til reduserte inntektsforskjeller. Dette funnet har gitt opphav til den såkalte Kuznets-kurven.

Forklaringen på dette fenomenet mente Kuznets var at i en tidlig fase av økonomisk utvikling, ved overgangen fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn, var det to viktige drivere av økte inntektsforskjeller. Ved industrialisering og den medfølgende urbaniseringen vil det for det første bli økte forskjeller mellom (relativt) fattige rurale strøke og rike urbane strøk. Og for det andre vil kapitaleiere kunne få en høyere avkastning på kapitalen i en mer kapitalinsentiv økonomi, og dermed vil de økonomiske forskjellene øke.

I mer industrialiserte land foreslår Kuznets at det er fire faktorer som motvirket de økte inntektsforskjellene. For det første vil det bli grobunn for en politisk vilje til å begrense forskjellene ved å skattelegge kapital. For eksempel med arveavgifter og formueskatter, eller ved høyere myndighetsstyrt inflasjon. For det andre vil det være demografiske endringer i befolkningen. Kuznets argumenterer med at rike har færre barn, og at de fleste immigrantene til industrilandene er relativt fattige. For det tredje vil en voksende moderne økonomi hele tiden gi muligheter for entreprenører å lykkes, på samme tid som de rike som har kapitalen bundet opp i gamle industrier vil oppleve dalende avkastning. Og for det fjerde hevder Kuznets at en viktig kilde til høye inntekter finnes i serviceyrker (for eksempel advokater, leger og finansielle tjenester). Disse inntektene kan i mindre grad gå i arv mellom generasjonene, og de kan heller ikke stige like mye som inntektene ellers i økonomien når arbeidere går fra lavt lønnet primærnæringer til høyere lønnet industriarbeid.

Kuznets-kurver har i de senere år blitt mye brukt i forbindelse med ressursbruk og forurensing. Der har teorien blitt gjort om til at økonomisk vekst i tidlig fase av utvikling vil øke forurensingen, mens vekst i rike land fører til redusert forurensing. De lærde strides om til hvilken grad det virkelig skjer.

Kuznets var veldig klar over at dataene han haddde samlet inn og brukte var grove og ikke tegnet hele det økonomiske bildet. Eller som han sier før han trekker konklusjoner:

If the above summary of trends […] comes perilously close to pure guesswork, an attempt to explain these dimly discernible trends may surely seem foolhardy.

Noe enhver som trekker konklusjoner basert på data og undersøkelser kanskje burde ha i bakhodet.

Referanse: Kuznets, Simon. 1955. “Economic Growth and Income Inequality.American Economic Review, 45(1): 1–28.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *