Mer om pendling

Cycling Oxford Iffley Road
Min forrige post om pendling fikk litt blandet mottakelse. VG Nett lenket til den på forsiden, noe som førte til 15000 lesere og 200 kommentarer. I motsetning til de 100 leserne og 0 kommentarene som er vanlig her på bloggen. Ikke alle mente, som regjeringsutvalget, at fjerning av pendlerfradraget var noen god ide. Til mitt forsvar så tror jeg mange misforsto bakgrunnen for inlegget. Det var ment som en morsom kommentar på Senterpartiets utspill om at de mener pendling er belastende, og dermed må stimuleres. Jeg mener altså det motsatte. Pendling er belastende, dermed må det legges til rette for mindre pendling. Om VG Nett hadde sagt fra på forhånd om at de ville legge det ut på forsiden, ville jeg nok ha formulert meg klarer.

Så hva mener jeg egentlig om pendling? Jeg tror det er veldig få som ønsker å pendle. Om man kunne ha arbeidsplassen nært der man bor vil man være lykkeligere enn om man må pendle. Selv om man tar hensyn til at det er billigere å bo usentralt, virker det som om pendling negativt påvirker folks livskvalitet. Om man ønsker å forbedre folks velvære, er det åpenbart for meg at man bør legge til rette for mindre pendling. Det er det viktigste.

I tillegg er det minst tre andre hensyn som taler i samme retning: infrastruktur, produktivitet og miljø.

Urbanet Analyse har nettopp levert en rapport bestilt av Kommunenes Sentralforbund (KS) hvor de peker på infrastrukturutfordringene ved befolkningsveksten frem mot 2030. I følge dem kreves det 280 millarder kroner i nye veier og baner, med dagens fordeling, for å ta unna det økte transportbehovet i de ni største byområdene i Norge. Og dette er stort sett for å ta unna den økende pendlertrafikken inn til byene.

Pendling kan ha en negativ effekt på produktiviteten. For eksempel er det ofte lite produktivt å vente på tog som aldri kommer eller å sitte i bilkø. Det kan derfor være bedre for arbeidsgivere om man er mindre avhengig av NSB for at folk skal komme seg på jobb. I tillegg har arbeidstakere som arbeider nær sin egen bolig større mulighet til å være fleksible om det skulle være behov.

Det er også en miljøkostnad i å pendle. Både bygging av veier og bane, plassen de tar og selve reisingen gir negative miljøpåvirkninger.

Det er mange ting man kan gjøre for å legge til rette for mindre pendling. Man kan investere i infrastruktur i distriktene slik at det blir mer attraktivt for bedrifter å etablere seg (for eksempel i min hjemby Mo i Rana har de siden 60-tallet utredet en ny flyplass). Og investeringer i infrastruktur sentralt kan gjøres mer effektivt dersom veksten i antall pendlere begrenses. Man kan i tillegg legge til rette for høyere tetthet i bykjernene. Et punkt som mange kommenterte i forrige pendlerpost var nettopp at de skulle gjerne bodd nærmere jobben, men det er fryktelig dyrt å bo for eksempel midt i Oslo. Om man bygger flere boliger sentralt vil flere kunne bo i gå- og sykkelavstand til jobben. Men da må altså politikerne legge til rette for å bygge tettere der hvor folk gjerne vil bo.

For meg er pendling omtrent som å jobbe nattskift. I mange jobber og familiesituasjoner er det helt nødvendig, men det er likevel en belastning for de fleste, og politikerne bør ikke stimulere det, men legge til rette for at det begrenses.

Oppdatering: Skulle nesten tro NSB leste bloggen og ville understreke poenget mitt. Fra Aftenposten:

Ifølge NSB ble 40-50.000 passasjerer berørt av onsdagens langvarige togstans i Oslo, og alternativ transport til de reisende kostet det statseide selskapet over én million kroner.

Dyrt for samfunnet

Samfunnskostnaden er imidlertid langt høyere. Med et anslag på 45.000 berørte togpassasjerer som ble forsinket i gjennomsnittlig halvannen time, kostet togproblemene samfunnet drøyt 10 millioner kroner.

[…]

BI-professor Dag Morten Dalen mener samfunnskostnadene kan bli undervurdert i politiske beslutningsprosesser.

– Det er på sett og vis en usynlig kostnad fordi den ikke kommer frem i et regnskap. I tillegg blir kostnaden delt på mange berørte parter, i dette tilfellet togreisende, sier han.

Dalen peker også på at den samlede samfunnskostnaden av gårsdagens togproblemer kan være høyere enn anslaget på ti millioner kroner.

– Å bli stående på perrongen kan føre til at man ikke når avtaler både privat og i jobbsammenheng. Problemene slår derfor negativt ut for andre enn passasjerene selv, sier Dalen.

(Bilde av Tejvan Pettinger med CC-at-lisens)

5 Comments
  1. Pingback: Tankel?se plukk | Pendling

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *