Kø, kollektivtrafikk, veiutbygging og rushtidsavgift

Mer veiutbygging gjør ingen ting for å minske køproblemer i rushtiden. Nå viser det seg at økt innsats på kollektivtrafikk heller ikke hjelper. Brad Plumer har en god oppsummering av literaturen: #

Why is this? The demand for space on the roads is high. More lanes just cause people to drive more. Habits shift, too: The guy who’d previously left work at 6 in the morning to beat the traffic now decides to leave a little later, closer to rush hour. Overall congestion stays roughly constant. #

A second option for planners, of course, is to expand public transportation. If there are more buses and subways, that should free up space on the roads, right? No again. Here are the authors of the AER paper, Gilles Duranton and Matthew Turner: “We find no evidence that the provision of public transportation affects [vehicle miles traveled. We conclude that increased provision of roads or public transit is unlikely to relieve congestion.” #

As it turns out, this is a common finding. A World Bank study by Antonio Bento found that better bus service has essentially zero effect on total vehicle travel. (Boosting rail service can decrease car travel, but only modestly.) A University of California-Davis study by David Heres Del Valle also found no link between the quality of transit options and driving, although it did find that certain land-use policies could cut down on car travel somewhat. #

This shouldn’t be so shocking. Road space during rush hour, after all, is a valuable commodity. When a highly valuable commodity is offered for below-market prices (or for free), we should expect shortages and long queues. In this case, the shortages are traffic jams. That doesn’t mean expanding roads is entirely useless. After all, if it means more people can travel on the roads at the times they’d prefer, that’s a tangible benefit. But bigger highways or better public transit shouldn’t be sold as a means of eliminating gridlock. #

Poenget er altså at det er verdifullt å kjøre i rushtiden. Så lenge det er gratis, vil flere og flere benytte seg av muligheten. Helt til vi når en avskrekkende mengde kø og forsinkelser. Da vil noen begynne å velge andre muligheter. Det kan være å reise til andre tidspunkt (starte jobben tidligere eller senere), benytte kollektivtrafikk, sykle, gå, flytte nærmere jobben, ha hjemmekontor og så videre. Og å øke tilbudet av dette gratise godet, altså å bygge mere vei, vil ikke hjelpe. Om målet er å bli kvitt køen. Og det hjelper heller ikke, i følge Duranton og Turner, å bygge ut alternativer som kollektivtransport. Det eneste som hjelper er å ta i bruk markedet, nemlig å markedsprise bruk av veien i rushtiden. En rushtidsavgift. Da vil man kunne redusere køene og få nok mange til å velge alternativer. #

Felix Salmon har, som alltid, noen gode poenger om temaet. #

(Bilde fra Metro Transportation Library and Archive med CC-by-nc-sa-lisens) #

#

#