Språkkunnskaper

En av mine store begrensninger har vært mine dårlige språkkunnskaper. Først da jeg flyttet til London, oppdaget jeg at mine engelskkunnskaper var gode nok til å kunne kommunisere, men slett ikke til å kunne diskutere relativt avansert matematikk og statistikk, som var hverdagen den første måneden jeg studerte der. Senere da jeg flyttet til Paris, og jeg knapt kunne et ord fransk. #

Språk i en globalisert verden
Språktilbudet på flere universiteter og høyskoler har blitt redusert den siste tiden. Ved Universitet i Oslo er studieplasser i kinesisk, japansk og arabisk kuttet som et direkte resultat av lave grunnbevilgninger. Hvileskjæret har sin pris. #

Anti-kunnskapspolitikerne i Fremskrittspartiet synes selvsagt dette er tull. Der er norsk, og til nød engelsk, mer enn godt nok. Som Stortingsrepresentant Tord Lien, nestleder i Kirke-, utdanning- og forskningskomiteen, sier: #

Til hvilke arbeidsplasser er det @ernasolberg mener det vil være mangel på tysk- og franskkompetanse – barneskolelærere? #

Ganske så absurd. Man kan jo for eksempel se på hvem norges viktigste eksportmarkeder har vært de siste årene. Der ligger Sverige på første plass. Før Tyskland kommer på andre plass, Frankrike på syvende og Belgia på ellevte. Så det kan jo hende det finnes litt behov for tysk- og franskkunnskaper i norsk næringsliv. I tillegg til kinesisk, japansk og koreansk (alle blant norges ti viktigste eksportmarkeder). Lars-Kåre Legernes i Oslo Handelskammer har tatt på seg jobben å forklare mer i detalj: #

Nordmenn er for dårlige i språk
Jeg leder en næringslivsorganisasjon som daglig har kontakt med utlandet, og blant annet hjelper norske bedrifter med utenlandsetablering, eller utenlandske bedrifter å finne kunder i Norge. Vi oppdager altfor ofte at dårlig språkkunnskap blant norske bedrifter gir store problemer. Hverdagsengelsk er man god på, men ved kontraktsforhandlinger og litt mer avanserte diskusjoner faller dessverre ofte mange nordmenn helt av lasset. #

#

#

  • Bjornkvale

    Jeg ble så trist av de første avsnittene, at jeg ikke gadd å lese mer! Om ikke ungdommer har lyst til å slite seg gjennom store mengder timer med fremmedspråk, mener jeg at de skal slippe det! Har du planer om å studere i utlandet senere, bør man selvsagt hamuligheten til å ta 2. Fremmedspråk, men, på videregående, burde man ha fått et valg! Selv prøvde jeg meg på spansk i 8. klasse, men til trods for hard jobbing, var det liten progresjon. I 9. gikk jeg derfor over til fordypning i engelsk, noe som passet meg mye bedre. Nå som jeh har startet på musikklinje, videregående, får jeg vite at jeg mister 5 musikktimer.per uke på grunn av at jeg er nødt til å ha 2. fremmedspråk. Jeg var klar over at jeg var nødt til å gå 3 år med språk, men ikke over det høye antallet timer! Dette vil har ført til at jeg, allerede på vg1, gruer meg til det tredje året. Selv om det 3. året har flest musikktimer. Jeg har gode karakterer i ALLE andre fag, og gikk ut av ungdomsskolen med et snitt på over 5!

    • Bjornkvale

      Beklager skriften. skriver på en telefon ! :-X

    • http://josefsen.org Morten Josefsen

      Leit å høre at du sliter med språkfagene. Min erfaring, både personlig og profesjonelt, er at språk er mye viktigere enn man tror når man går videregående og eventuelt velger dem bort. For eksempel når man er ute og reiser. Da er selv en grunnleggende forståelse ofte nok til å kunne kommunisere med mennesker man møter. Om man ikke har hatt språk, føler man seg mye mer isolert. Så mitt råd er å prøve så godt man kan for å tilegne seg flere språk.