«  
  »

Helseøkonomi

By Morten Josefsen, on July 2nd, 2011

En illustrerende historie over hos Tversover: #

Datter nummer en har fått problemer med et smertefullt håndledd, sannsynligvis som et resultat av for mye tastaturvirksomhet. Hun kan ikke jobbe, og gikk til legen, som mente det var seneskjedebetennelse og nok ville gå over i løpet av et års tid. Siden hun skal studere i utlandet og derfor ikke kan gå og slenge i månedsvis, spurte hun om operasjon, og fikk etterhvert time for operasjon om tre måneder. Så undersøkte hun om det var mulig å bli operert privat, og det var det, med noen dagers varsel, for kr. 13.000,- Hun er nå operert, det viste seg ikke å være betennelse (og dermed ikke noe som ville gå over), men en cyste. Hun er tilnærmet smertefri, vil ganske snart være tilbake i produktiv virksomhet, og kan begynne sine studier uten å måtte ta et års opphold. #

Og jeg spør meg selv: Hvorfor er det offentlige helsevesen villig til å la henne gå med smerter og arbeidsuførhet – og NAV villig til å betale sykelønn i evigheter – når man kan fikse hele greia for omtrent det sykelønn ville kostet for to uker? #

For noen år siden ble en kollega av meg rammet av skiveprolaps. Han lå hjemme i sengen med store smerter. Ventetid på operasjon på Ullevål var over et år. Men i Sverige fantes en kirurg som brukte mikrokirurgi for å reparere prolapser – og for denne teknikken er det viktig at pasienten kommer til operasjon så fort som mulig etter prolapset, slik at væsken fra skiven ikke stivner. Prisen var kr. 60.000,- Min kollega fløy liggende til Sverige, ble operert, og var smertefri og på jobb igjen etter to uker. En henvendelse til trygdekontoret om å få refundert de seksti tusen ble møtt med beskjed om at denslags dekket de ikke – han skulle i stedet ha ligget et år i kø. Heldigvis var arbeidsgiver lykkelig over å kunne dekke halvparten (som naturligvis måtte lønnsinnberettes.) #

Og jeg spør meg selv omtrent det samme som for håndleddshistorien over. #

Når man har studert økonomi (eller bare har levd lenge nok) vet man at det kun finnes to måter å håndtere etterspørsel etter et knapt gode: Pris og kø. Man kan betale med penger eller betale med tid – og som kjent er tid penger (i dette tilfelle sykepenger). Derfor er ventetidsgarantier bare vås medmindre de kommer med et tilknyttet budsjett. #

I Norge har vi et offentlig helsevesen som skal sikre at alle skal få det de trenger. I praksis ser man ikke utenfor det offentlige tilbudet – selv om det private er mye billigere og lindrer smerte på mye kortere tid. #

Da skjønner ikke jeg hvorfor det offentlige ikke bare kan betale private for å gjøre jobben – man sparer jo masse smerte og skattekroner. #

Men jeg er jo ikke helsepolitiker, så det er mye jeg ikke skjønner. #

Disse eksemplene illustrerer politikernes problem godt. Men på en litt annen måte en det jeg tror Andersen vil frem til. #

Først, Andersen sier at private tilbud er mye billigere enn offentlige tilbud. Det kan kanskje hende i spesielle tilfeller, men generelt tror jeg offentlige tilbud er billigst i helsesektoren. For eksempel er Englands helsevesen (som ligner mye på det norske) mye mye billigere enn USAs (hvor det meste er privat). Men det er ikke poenget her. La oss anta at de er like billige. #

Da er det vel åpenbart at det er best å operere raskt enn å la folk gå sykemeldt? Vel, det kommer an på. Det man da gjør er å sortere operasjonskøen etter folks lønn. Det “lønner seg” å operere de med høyest lønn først. Trygdede tar man helt til slutt. Men kan man ikke bare la det offentlige kjøpe operasjoner privat, slik Andersens datter gjorde? Vel, om Andersens datter får betalt operasjon privat, så må vel alle andre foran henne i køen få det samme tilbudet først? #

At det i dag ikke er kø i det private helsevesenet, henger selvsagt sammen med prisen. Ikke alle kan betale operasjoner av egen lomme, og dermed blir det som Andersen sier, ingen kø. #

Politikerne har altså to overordnede beslutninger å ta når det gjelder helsepolitikk: (1) hvor mye ressurser skal brukes på helse, og (2) hvem skal stå først i køen? Det kan virke som om Andersen mener at man i dag bruker for lite, og at de med høyest lønn skal prioriteres. Man kan selvsagt mene begge de to tingene. Det er det politiske spørsmålet. Men man trenger ikke å ha studert økonomi for å forstå at svaret ikke er helt åpenbart.
#

Be Sociable, Share!
#

July 2nd, 2011 | Tags: , , | Category: Politikk, Økonomi
  • http://twitter.com/espenandersen Espen Andersen

    Du misforstår meg. Jeg sier ikke at private tjenester er billigst (selv om de ofte er det.) Ei heller sier jeg at man skal sortere folk etter lønnsnivå. Mitt poeng er at når man kan få private tjenester til spottpris (relativt), bør staten spanderer dette fremfor å bruke mye mer penger på offentlige, knappe tjenester.

    Min store frustrasjon er at jeg, som ressursterk (jeg har råd til å betale operasjon for min datter) og argumentativ (har jobbet på sykehus, har doktorgrad, er ikke redd for å argumentere med leger) person får mye bedre service enn gjennomsnittskunden i Norge. Det skal faktisk ikke være slik, men det er det.

    • Anonymous

      Samtidig er vel antallet leger som er aktive i Norge relativt gitt – i hvert fall på kort og mellomlang sikt – og bestemt i stor grad av kapasiteten på legestudiet. Da vil vel økt bruk av private legetjenester i Norge også føre til at arbeidstiden deres bys vekk fra det offentlige så det blir gjort mindre der og køene ellers øker?

      • Øyvind

        Det er ikke store svingninger i antallet leger i Norge, men det er ikke underskudd på leger. Når det skrikes om bemanningsproblemer på fastlegekontor i utkantstrøk henger sammen med hvor folk ønsker å bo, ikke at det totalt sett er for få leger. Jeg har derfor ingen tro på at økt omsetning hos private leger vil føre til dårligere tilbud fra det offentlige. Slik systemet er i dag vil private leger være et supplement, og Andersen mener supplementet bør kunne benyttes langt oftere da han ser de kostnadene samfunnet påføres gjennom ventelister.

        For øvrig har jeg selv nylig benyttet private tjenester til operasjon, en operasjon jeg måtte ventet et år på i det offentlige. Uavhengig av hvor operasjonen ble utført så ville den bli utført. Summen av antallet er derfor den samme, men kapasiteten er ledig i det private, og sprengt i det offentlige. Hvorfor ikke betale for å utnytte ledig kapasitet, når det faktisk kan være lønnsomt? Og da har vi ikke engang diskutert effektiviteten og suksessraten hos spesialiserte private klinikker.

        Mvh.
        Øyvind Hestnes

  • Haakon

    Morten, vær så snill å prøv å legge dette bak deg og sett deg ned å tenk litt.
    At private kjøper leger foran fattige er en løgn som er gjentatt så mange ganger at mange tror på det.

    Eks : Ei venninne fikk muskelbetennelse i armen. Legen sa han trengte en CT før behandling startet og ventetiden var 7 uker. Hun jobber i butikk og fikk ikke lov til å jobbe i mellomtiden. Det er ca 40.000 i sykepenger. Hun ringte Volvat og de sa : “Kom om 3 dager, det koster 6000 kr”.

    Hva skjer om NAV betaler det private for CTen da? 
    Jo – da spiller det ingen rolle om pasienten er fattig eller rik. Og – NAV selv sparer ca 35.000 kr. 

    TV viste i høst innslag om sykelig overvektige. Hun ene hadde 200 sykedager i året!!! Og en tålmodig arbeidsgiver… Hun var stor, hadde rygg og kne plager, Diabetes, blodtrykksproblemer osv. Hun fikk av staten 3 års ventetid. 200 sykedager koster det samme som en operasjon privat. Hva om NAV da kjøpte denne operasjonen til henne ? Da ville NAV spare flere hundre tusen og dama blitt frisk, kunne jobbe og bidra til inntekter til samfunnet før. Og – for ikke snakke om livskvaliteten hennes. Det er en vinn-vinn-vinn situasjon. OG! Staten sparer diabetes og blodtrykksmedisiner. 

    Den andre var ung, 23 år og sykelig stor og jobbet i barnehage. Hun hadde ikke fått vondt i skjelettet enda og ikke diabetes eller blodtrykksproblemer. Så frisk hun var så fikk hun 5 års ventetid. Hun kom til å få disse problemene i løpet av disse årene. Det kan man unngå, men argumentasjonen om at private ikke skal tjene på helse er viktigere enn folks helse. Derfor må hun vente.

    Som du skjønner : Det private er ikke nødvendigvis for folk som kan betale for seg selv. De kan like gjerne være der for NAV om NAV får lov til å gjøre folk friske og spare penger.

    Men – nei. Det å hindre private i å tjene er så viktig at da er det bedre å sløse penger.

    • http://josefsen.org Morten Josefsen

      Jeg vet for lite om det norske helsevesenet til å mene noe særlig om hvor effektivt det er, eller om det burde brukes mer ressurser for at flere skulle kunne opereres raskere. Og at køene burde sorteres annerledes kan også være. Det var ikke poenget mitt. Det får politikerne diskutere.

      Poenget mitt var at når det for eksempel er tre års ventetid for en operasjon, betyr det at det står mange i køen foran deg. Om staten (ved NAV) da kjøper din operasjon privat, må den enten flytte deg først i køen eller først kjøpe operasjon til alle de som står i køen foran deg.

      Det kan virke som du mener siden NAV sparer penger, er det åpenbart at NAV burde betale for operasjonen. Da blir det som jeg sa at vi arrangerer køen etter inntekt. De som har høyest inntekt blir prioritert i køen, fordi da sparer NAV mest. Og trygdede kommer sist. Det er som sagt en ok mening å ha. Men det er en politisk mening, ikke et økonomisk resonnement.

      Til slutt, om legen som utfører operasjonen er ansatt privat eller offentlig er ikke viktig. Men å tro at man fjerner køene ved å gå over til å kjøpe private helsetjenester virker rart.

      • Haakon

        Takk for raskt svar, Morten.

        Om norsk helsevesen kan drives mer effektivt ? Joa – det kan det. Kirurger for eksempel – de har avtale om å spise lunch sammen. 
        Om klokka er 10 og en operasjon tar 3 timer, så får den heller vente til etter lunch…

        Sykepleiere bruker mye av tiden sin på annet arbeid. Ringe taxi, vaske, lage mat osv.
        http://www.aftenposten.no/helse/article1197851.ece

        Sykehusleger bruker halve tiden sin på papirarbeid! Det er ikke det de har høye lønneringer og god utdannelse for, men det er slik det offentlige driver….
        http://www.dagbladet.no/2011/05/25/nyheter/sykehus/leger/papirarbeid/16653468/

        Hvorfor det ? De er utdannet til å lege og å pleie! Hvorfor ikke har sekretærer til å ta papirarbeid og telefoner ?
        Mindre utdannet og billigere personale til å vaske og tilberede mat osv ?
        En sykepleier er da ikke kokk eller kjøkkenassistent.

        Så – sykehusene drives etter statlig regnskapsmetoder som er helt anderledes enn kommunalt og privat. 
        Man “sparer” ved å kaste ut sekretærer og fordele oppgavene på andre. Og det er og blir feil. 

        Så til eksemplene : 
        Ja – om man fordeler f.eks. CT eller slankekøen mellom offentlig og privat vil ventetiden gå ned og man vil gradvis avvikle hele køen. Er ikke det målet at flest mulig skal bli friske så fort som mulig ?
        Vi vet at det å være utenfor arbeidslivet i to år gir store utfordringer med å få personen tilbake. Da må vi sette alle kluter til for å hindre det!
        Og, staten ville spart på å sende venninna mi til London for å ta CT der og sende henne hjem i stedet for å vente her. Det er ikke nødvendigvis snakk om norske private sykehus. Det er snakk om å ha fokus på å gjøre folk friske.
        Tenk – man kan til og med spare på det!

        Om NAV skal betale, hvorfor blir da køen arrangert etter inntekt?
        Politikerne kan da vedta at den første inn skal først ut uavhengig av inntekt! Det lønner seg å få arbeidsomme tilbake i jobb så fort som mulig, men de må ikke vedta det slik.
        Uansett hva man vedtar der : Noe vil hjelper mye mer enn slik det er i dag.

        Det er ikke rart å tro at man fjerner køer ved å bruke privat. 
        Om det er ledige CT maskiner et sted og kø offentlig så kan man om man vil få flere maskiner i arbeid. Dette vil føre til at flere pasienter blir fotografert og køene forsvinne.
        Er det så rart å tenke seg ?
        Om det er ledig kapaistet for fedme, knær, hofter, hjerter andre steder så må det det samme gjelde. Bruk mennenskene og bruk utstyret mest mulig. Det er bedre enn å bruke et system der folk bare bruker brøkdelen av tiden på det som bør være hovedoppgavene!

        • Haakon

          Når det er sagt om sykepleierne….

          Jens er veldig stolt av hvor mange flere sykepleiere som har kommet til under han.
          Han snakker ikke noe om hva de jobber med….

  • Milton

    Det som jeg ikke forstår, er at staten aksepterer at leger arbeider i konkurrerende virkosmhet. Det blir jo som om man faktisk hadde en Apple-ingeniør som jobbet på si med produktutvikling for Microsoft. Det er langt fra overalt at man aksepterer sånt, og jeg tror at deler av helseproblemet ville kunne løses dersom staten satte tøffere vilkår for å ansette helsepersonell. Eksklusivkontrakten burde jo være opplagt.

    Ellers synes jeg at nordmenn flest har et stykke å gå når de skal diskutere helse, ettersom at det alltid forutsettes at det er staten som er ansvarlig for helse i Norge – ikke den enkelte. Skal vi snakke økonomisk rasjonalitet, er det ikke opplagt at et altomfattende offentlig helsesystem er en god ide. 

    Under alle andre forhold har jo planøkonomi, kommandoøkonomi, kommunisme eller hva man ellers ønsker å kalle det, stort sett gått ille. Hva er det strengt tatt som gjør at helsesektoren ikke lider under planøkonomiens åk?

    (Sier jeg som de siste årene har betalt 2 keisersnitt, en fjerning av livmor, diverse gastroskopiundersøkelser, en MR-skanning og en bunke andre helsekostnader av egen lomme).

    • http://josefsen.org Morten Josefsen

      De teoretiske problemene med privatisert helsevesen ble vel påpeket av Arrow
      på 60-tallet

      http://josefsen.org/blog/2011/04/11/arrow-og-argumenter-mot-private-markeder-for-helsetjenester/

      Det er selvsagt områder innenfor det man kaller helse som bør være
      konkurranseutsatt. For eksempel endel plastisk kirurgi.

      Det er et godt poeng til hvilken grad man bør la leger drive konkurrerende
      virksomhet. Det er ikke åpenbart hva som er det riktige svaret. Der heller.
      Man kan selvsagt ikke tvinge leger til å arbeide for staten, men de vil jo
      dra stor nytte av treningen og kunnskapen de opparbeider seg i staten som de
      tar med seg over i det private. Det private vil jo under dagens ordning
      slippe å bruke ressurser på etter- og videreutdanning etc. for
      helsepersonellet. På den andre siden, om legene ble nektet å arbeide andre
      steder, vil de nok kreve høyere lønn fra det offentlige.

      2011/7/7 Disqus

      • Milton

        1)  Legene vil nok sikkert kreve. Det har de alltid gjort. De har streiket for å slippe å bli pålagt overtid i det offentlige, og har streiket for retten til å arbeide overtid i det private. Det er en kamp som må taes, kort og godt. At de skifter jobb og går over til det private etterpå er ikke spesielt. Det gjør flygere også. Det gjør til og med skatterevisorer. En måte å gjøre dette på er å øke antall utdannede leger. På ett eller annet tidspunkt vil lønnskravene bremses av realitetene.

        2) For meg er nesten det viktigste argumentet for å nedbygge det offentlige systemet til “et akuttmottak” at man gjør noe godt når man tvinger den enkelte til å ta ansvar for sitt liv. Helse er jo ikke gratis i Norge heller. Det som sakene som nevnes av Espen viser jo problemet. Man betaler for en forsikring, som salgssiden lover er bedre enn hva kravbehandlerne aksepterer. Akkurat som når du krasjer bilen din.

        3) Det som nrodmenn er veldig flinke til, er vikarierende argumentasjon. Man finner en skikkelig premiesvekling, en sånn som vekker medynk hvor enn han går, og taler hans sak – som tilfelidigvis innebærer at en selv får høyere bevilgninger. Ulempen for sveklingen, er at han mister sin verdi i det øyeblikket han får hjelp. Derfor får han ikke det – i alle fall ikke før saksbehandleren er på vei mot neste karrieretrinn, og har råd til en være-snill-gest. Er vi ærlige, må vi vel innrømme at det som gjør at velferdsstaten ikke fungerer, er at de som jobber der ikke har interessa av å levere den.

        4) Din post om Arrow: Mannen har rett, men dette er intet argument for å fortsette den galematiasen som norsk helsevesen er. Jeg står med begge beina i problemet i det daglige. Har jeg et akutt problem tar jeg dem syke ungen med meg til det offentlige sykehuset. Det er faktisk ikke så dårlig, til tross for at vi snakker om u-landet Panama. Hvorfor? Fordi forhandlingsposisjonen er for dårlig til å gå til et privat sykehus, og fordi jeg uansett ikke har noen referanser på den behandlende legen. Jeg står da i samme samme situasjonen som jeg ville vært i dersom jeg hadde vært i på et norsk sykehus. Infrastrukturen er bedre i Norge, behandlingen og medisinene billigere her. Begge deler fungerer.

        Er det derimot noe som ikke er akutt, går jeg typisk til det private. Da kan jeg velge hvilken lege det er som f.eks. skal skjære, jeg kan samle referanser osv. Ved fødsler er det et klart problem: Legen får bedre betalt for 1 times jobb med kniven enn han får for 10 timers venting på en naturlig fødsel. Du lærer visse tricks: Du shopper aldri en naturlig fødsel på en lørdag: Legen skal på coctailparty klokken fem, så da blir det keisersnitt dersom fødselen trekker ut. Forklaringen er selvsagt at morens og barnets liv er i fare.

        Da er vi fremme ved hva Arrow ikke tar opp: At man har et minst like stort moralsk problem i offentlig helsevesen som i privat. I Norge risikerer du å få en kirurg som har sovet tre timer i et garderobeskap mellom øktene på privathostitalet. I Norge har du ofte problemer med å finne en lege som tør være kritisk til en annens arbeid. Tabber forties. Vi må ha en pasientskadeordning, som uansett er under intens kritikk for å være en del av statens selvforsvar.

        Likevel er ikke dette det alvorligste problemet: Det verste er at staten svært ofte tar en syk manns penger – de pengene han skulle bruke til å bli frisk – og bruker dem til andre formål. Dette er noe som skjer hver gang noen settes på ei venteliste, hver gang det offentlige ikke gir et behandlingstilbud og hver gang det offentlige foreskriver en feil behandlihngsform – “fordi det er den mest relevante behandlingen vi har”.

        Får du en sykdom som ikke er statsautorisert i Norge, er du jo fitten drage. Staten tar pengene dine, så feilbehandler den deg, og deretter sender den deg inn i psykiatrien om du ikke holder kjeft! Det skjer f.eks. med folk som har ME. Men la oss så si at en person hører hjemme i psykiatrien; hva er ståa da?

        De aller fleste får snakke med en annen fagperson i psykiatrien enn deres lege har foreskrevet (under forutsetning at deres lege i det hele tatt henviser dem). Av de få som får snakke med korrekt behandlertype, må de aller fleste ta til takke med den behandlingen som vedkommende gir, mer enn at de får en behandling som er tilpasset ders behov. En illustrasjon av elendigheten i norsk psykiatri er at norske selvmordstall per capita er verre enn de afghanske døsdtallene per capita (siv/taliban). (Norge: knapt 600 selvmord/år. Afg: 3000 døde/år, 29 mill inb.)

        For meg ser det ut for at de samlede negative effektene av et offentlig altomfattende system som det norske langt overstiger ulempene man ser i det private. Arrow later til å si at “fordi konkurransen ikke funker, bør vi kaste oss i armene på en kynisk monopolist”.

        I beg to differ.