#Tradisjonen tro begynner jeg det nye bloggåret med et tilbakeblikk på hva jeg blogget om i fjor. Her, kort oppsummert, 2010 på denne bloggen. #
Januar startet med litt fotballblogging. Mediene meldte at Manchester United var i krise. Økende krise. Noe jeg ikke helt skjønte. Nå ett er etter kan vi jo kanskje la tabellen avgjøre hvem som hadde mest rett. Det var også mye omtale av Oljefondet og dets strategier i årets første måneder. Noe som for min del resulterte i tre bidrag på debattsidene i Dagens Næringsliv. #
I februar fikk vi svar på tiltale. Vi som mener passiv forvaltning er best både for små og store investorer ble beskyldt for å ville forvalte oljemilliardene med lukkede øyne. Forvaltningsbransjen gjorde det klart at aktiv forvaltning var skikkelig moro. Fint med ærlighet fra den kanten. #
I mars gjestet visesentralbanksjefen BI for å forsvare sin egen kompetanse og den aktive forvaltningen i Oljefondet. Jeg skrev litt fra CDOenes verden, og la merke i hvor fryktelig lave de lange rentene var. Noe som var fint for oss som ville finansiere en leilighet (rentene rakk å synke enda lavere før vi fikk tatt opp lånet i august). #
I april sammenlignet jeg norske og franske forbruksvaner. Statistikken virket å bekrefte inntrykket man får. Så var det mer CDO, og et nytt forsøk på å forklare at fattige amerikanere IKKE har skyld i finanskrisen. #
I mai prøvde jeg å advare mot å la seg hive med på alle slags spekulasjoner. Jeg var, og er vel fortsatt, betenkt over de høye boligprisene. Men krakket lar vente på seg. Og jeg snublet over en god ressurs for de som vil lære, eller lære bort matematikk og realfag. #
I juni ble det litt VM-blogging. Jeg hadde vel de aller dårligste tipsene vil jeg tro. Jeg slo også et slag for bedre måte å bekjempe doping i toppidretten. Erstatningsansvar på kr 130 million skulle få mang en doper til å tenke seg om to ganger. Den norske venstresiden mente god venstresidepolitikk reddet Norge fra finanskrisen, mens svenskene mente den gode høyrepolitikken i Sverige var avgjørende for dem. Jeg undret meg om det var en annen effekt som var i spill. #
I juli fant jeg veldig historiske boligpriser fra Paris. Mens i august lurte jeg på hva som regnes som ‘snill’ i kapitalforvaltningsbransjen. På tur til EFAs årsmøte i Frankfurt slo jeg et slag for lyntog, min foretrukne reisemetode. #
I september lurte jeg litt på om ikke Reaganomics snart var død, og jeg registrerte at Lasse Kjus var blitt valutaspekulant. Hvordan det går med spekuleringen hans kan dere følge her (Kjus tjener penger når CHF svekker seg, altså at grafen går nedover. 2010 var ikke noe stort år for spekulanten). Det kom også ut at det ikke bare var dumme rådmenn i Nordlandskommuner som hadde latt seg lure av Citigroup. Jeg slo et slag for tradisjonen å bruke lenker når man skriver på nettet, og spådde megabokhandlernes undergang. #
I oktober meldte Regjeringen at de ville innføre moms på utenlandske e-tjenester, og det ble en ny runde med Oljefonddebatt etter avsløringene om noen relativt høye honorarer. Jeg var fortsatt ikke overbevist om at aktiv forvaltning er like moro for kunden som for forvalterne selv. Det fikk også litt medieoppmerksomhet. #
I november forklarte jeg hva kvantitative lettelser går ut på, og jeg registrerte Netflix’ enorme suksess, stort sett på TROSS av underholdningsbransjen. Jeg fikk også et insentiv til å være litt mer grundig på kjøkkenet. #
I desember inviterte jeg min første gjesteblogger, og vi fikk lære om rasjonell avhengighetsteori. Ellers er jeg fortsatt ikke helt overbevist om at bankene er ferdig med finanskrisen. Og til slutt et lite hjertesukk over skredvarslingen i norske alpinanlegg. #
Totalt ble det 119 poster i fjor. En dobling fra 2009. Hele bloggarkivet finner du her. Godt bloggår 2011.
#
Pingback: Oppsummering av 2011 på Tankeløse Plukk « Tankeløse Plukk