Qvigstads manglende kunnskap hjernteppe om Rikardiansk ekvivalens har jo nå gått sin gang på nettet. I dag fikk vi nok et eksempel på at det er lenge siden Qvigstad studerte sosialøkonomi. På et spørsmål om uroen rundt statgjelden i Europa konkluderte Qvigstad med (se video): #
Egentlig handler det om helt enkle økonomiske prinsipper, mener visesentralbanksjefen. #Dette er tull. Det er helt greit for stater å ha underskudd på statsbudsjettet over lange perioder. Også ‘på sikt’. Det som er viktig er å holde total gjeld på et rimelig nivå. Statsgjeld blir ofte målt i prosent av brutto nasjonalprodukt. Så lenge brutto nasjonalprodukt vokser, kan total gjeld vokse, og budsjettet gjøres opp med underskudd. EUs stabilitetspakt er bygd på nettopp dette forholdet. Der gir de et mål om 3% underskudd, men maksimalt 60% av bnp. Paul Krugman har også prøvd å forklare dette enkelt på sin blogg (mine uthevinger). #- Selv om samfunnsøkonomi forsøker å forklare at det er forskjell mellom samfunnsøkonomi og privatøkonomi, er det slik at inntektene på sikt må dekke utgiftene også for stater og for land. #
A simple criterion for sustainability is that the government at least stabilize the debt-GDP ratio. Assume that the economy’s long-run growth rate is 2.5 percent, and that inflation is 2 percent. Then this implies nominal GDP growth of 4.5%. To stabilize debt at 70% of GDP would require a budget deficit of no more than 0.7 times 4.5 = 3.15 percent of GDP — call it 3 percent. #Nuvel, her ender dagens makroøkonomileksjon. # #


Pingback: Tweets that mention Finansiell stabilitet «Tankeløst plukk -- Topsy.com