Jeg har tidligere påpekt hvordan aktive forvaltere er åpne med at når det nærmer seg slutten på året, gjelder det å verne om bonusen dersom man ligger godt an. Man tar rett og slett en tidlig juelferie.
Henry, som kommenterte på den posten mente at dette ikke gjaldt oljefondet da de interne forvalterne har en treårig rullerende evaluering, og videre “så kan jeg ikke forestille meg at eksterne forvaltere har årlige insentiver. Det vil i så fall vitne om en inkompetanse på nivå med… folk flest.”
Det var derfor litt interessant å lese oljefondets årsrapport som kom denne uka. Oljefondet har mer eller mindre nøyaktig levert indeksavkastning totalt sett over de tre siste årene. Altså har den aktive forvaltningen levert nesten ingen avkastning. Man skulle altså tro at bonusene for 2009 var heller beskjedne om det er treårig rullende evaluering som gjelder. Denne tabellen fra side 57 i årsrapporten tyder på noe helt annet. Som man ser har rundt 90 prosent av de ansatte fått over 50 prosent av maksimal bonus i 2009. Og 60 prosent sågar maks eller nesten maks. Den eneste konklusjonen jeg klarer å ta er at de ansatte i oljefondet får bonuser basert på årlige avkastningstall. Om noen har andre teorier hadde jeg satt stor pris på forslag i kommentarfeltet.
For eksterne forvaltere er bildet det samme. Note 2 fra regnskapet viser at avkastningsavhengige bonuser for eksterne forvaltere er tredoblet fra 2008 til 2009. Jeg klarer ikke se annen forklaringen enn at eksterne forvaltere også stort sett får bonuser på bakgrunn av årlige (eller kortere) perioder.
Man får jo håpe at de som styrer pensjonsbillionene kan litt om insentiver, men man kan jo begynne å lure.
Related posts: