A securities lending transaction
Så, hva er verdipapirutlån og hvorfor er det viktig? En stor forvalter som oljefondet besitter store mengder verdipapirer. I stedet for å putte dem i madrassen kan fondet tjene penger på å låne dem ut, litt som bankene gjør med penger. De låner ut penger og tjener renteinntekter. Det samme kan gjøres med verdipapirer. I praksis låner oljefondet ut aksjer eller obligasjoner og mottar pant, ofte i form av penger, som sikkerhet for at verdipapiret blir levert tilbake når låneperioden er over. Slik kan oljefondet tjene noen milliarder ekstra uten å ta særlig med risiko. Dette er en helt fornuftig del av forvaltningen av fondet. Mer om verdipapirutlån kan man lese i denne gode gjennomgangen (pdf) fra International Securities Lending Association.
Det er tre grunner til at dette er interessant i forbindelse med oljefondet.
1) Såvidt jeg kan skjønne inkluderer oljefondet inntekter fra utlån av verdipapirer når de rapporterer hvor flink de er til å slå sin indeks. Altså er deler av meravkastningen oljefondet rapporterer ikke på grunn av noens dyktighet, men rett og slett inntekter fra utlån av verdipapir. Dette virker snodig.
2) For det andre virker det ikke som de er spesielt flinke til å drive denne delen av forvaltningen. I årsrapporten fra 2008 står følgende
There is a large global market for borrowing and lending securities. NBIM lends securities and re-invests the cash received as collateral for these loans in various money market instruments with a higher rate of interest. Some of the investments made in 2006 and 2007 were in short-term bond funds and other vehicles with a seemingly conservative investment profile. Some of these funds’ underlying assets were related to market segments that continued to drop sharply in value in 2008. Altogether, losses associated with these investments accounted for around 10 per cent of the fixed income portfolio’s overall underperformance.
Altså, når oljefondet låner ut verdipapirer, mottar de et pant fra låneren. Dette er gjerne kontanter. Oljefondet har så investert disse kontantene i diverse kredittinstrumenter med risiko for å oppnå en høyere avkastning enn man kan få ved for eksempel å kjøpe statspapirer. I årsrapporten for 2008 avskriver de et tap på NOK6mrd på denne panteinvesteringen.
3) Men det mest interessante er at i Norges Banks ‘…forvaltningsstrategi for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland‘ på 95 sider oversendt Finansdepartementet 23. desember 2009 er ikke ordene ‘verdipapirutlån’ eller ‘utlån’ nevnt en eneste gang (i følge min søkemotor). Norges Bank hevder selv (for eksempel her) at utlånsvirksomheten kan forventes å kaste av seg 6-10 basispunkter per år. Det vil si over NOK2mrd per år. Med oljefondets uttalte mål om en meravkastning på 25bps vil jo bidraget fra verdipapirutlån være betydelig.
Utelatelsen av å nevne denne viktige delen av forvaltningen kan ha minst tre opphav. (1) Gjedrem og Slyngstad kan rett og slett ha glemt å ta det med i strategidokumentet. (2) Norges Bank har tenkt å avslutte denne delen av forvaltningen, og altså mer eller mindre kaste bort NOK2mrd per år. Dette er i så fall en dårlig ide. Eller (3) de har tenkt å fortsette virksomheten, men bevisst utelatt det fra planen oversendt departementet. Man kan jo i så fall spekulere i hvorfor. Særlig på bakgrunn i at det virker som om den meravkastningen de har rapportert om sålangt har inkludert inntekter fra verdipapirutlån.
Da jeg forberedte denne posten dumpet jeg bort i en stillingsannonse som oljefondet nå har ute. Der søker de en ‘Senior Analyst – Portfolio and Benchmark Data’ som vil ha som en av hovedoppgavene (key deliverables) ‘Securities lending support activities’. Så det tyder på at verdipapirutlån heldigvis er påtenkt i den videre forvaltningen av fondet.
Det skal bli spennende å lese om oljefondets tanker rundt dette når de kommer med sin årsrapport i begynnelsen av mars.
Related posts:
Er ordet Repo nevnt da? Ut- og innlån av verdipapirer er vel kanskje såkalte repo-avtaler, som er veldig vanlig i bruk som kortsiktig plassering og lån. Det kan man jo gjøre godt eller dårlig, og dermed bør det vel regnes med?
Er ordet Repo nevnt da? Ut- og innlån av verdipapirer er vel kanskje såkalte repo-avtaler, som er veldig vanlig i bruk som kortsiktig plassering og lån. Det kan man jo gjøre godt eller dårlig, og dermed bør det vel regnes med?
Repo dukker heller ikke opp om man søker gjennom dokumentet. Jeg tror detrett og slett ikke er med i det hele tatt.Verdipapirutlån kan selvsagt gjøres godt eller dårlig. Og dermed burde detvære med i vuderingen av hvordan Norges Bank presterer. Men da må det ogsåmed i benchmark. For eksempel kunne man si at normalt burde verdipapirutlångenerere 10bps per år (Norges Bank bokførte såvidt jeg husker 12bps i 2008).Men de kan ikke inkludere inntektene fra verdpapirutlån i sin meravkastninguten å ta hensyn til dem når man sammenligner med indeks. Da vil de joalltid kunne slå indeks ved å kjøpe indeks, låne ut papirene og dra påferie.2010/2/9 Disqus <>
Repo dukker heller ikke opp om man søker gjennom dokumentet. Jeg tror det rett og slett ikke er med i det hele tatt.
Verdipapirutlån kan selvsagt gjøres godt eller dårlig. Og dermed burde det være med i vurderingen av hvordan Norges Bank presterer. Men da må det også med i benchmark. For eksempel kunne man si at normalt burde verdipapirutlån generere 10bps per år (Norges Bank bokførte såvidt jeg husker 12bps i 2008). Men de kan ikke inkludere inntektene fra verdpapirutlån i sin meravkastning uten å ta hensyn til dem når man sammenligner med indeks. Da vil de jo alltid kunne slå indeks ved å kjøpe indeks, låne ut papirene og dra på ferie. Det blir nesten som den svenske fondsbransjen som valgte å sammenligne seg med indekser som ikke var justert for utbytte.
De er forøvrig flinke til å justere benchmark den andre veien: '- I henhold til retningslinjene fra Finansdepartementet skal referanseporteføljen for egenkapitalinstrumenter være basert på en skattejustert FTSE All-World indeks.'