Boligskatt

I forbindelse med regjeringens foreslåtte omlegging av formueskatten, har diskusjonen om skatt på bolig blusset opp. Jeg støtter en høyere skatt på bolig. #

Det er spesielt to grunner til det. For det første kan man da redusere andre skatter. Spesielt skatt på arbeid. Som den nylig publiserte undersøkelsen fra NAV viser (pdf), er nordmenn sterkt imot trygdesvindel, men mener svart arbeid ikke er så farlig. Noe enkelte aviskommentatører også synes å mene. Det er rett og slett veldig lønnsomt å jobbe svart. Om man bruker provenyet fra en boligskatt til å redusere skatt på arbeid vil man redusere problemet med svart arbeid, og (kanskje) stimulere til mer arbeid generelt. #

For det andre gjør den skattemessige favoriseringen av boliginvestering det veldig lønnsomt å investere i bolig. Dette ble blant annet diskutert av Skatteutvalget i NOU 2003:9 (pdf). Spesielt i boks 12.1: #

Boks 12.1 Realavkastning etter skatt for ulike spareformer
Som nevnt, verdsettes ulike grunnlag for formuesskatten forskjellig. Nedenfor illustreres hvordan formuesskatten påvirker avkastningen etter skatt avhengig av hvordan sparemidlene investeres. Det antas at beløpet som skal investeres utgjør 2 mill. kroner. Fem ulike sparealternativer vurderes: #

• Alternativ A: Plassering i bankinnskudd
• Alternativ B: Formuen plasseres i aksjer som eies gjennom et ikke-børsnotert selskap, som gir en verdsettingsrabatt på 35 pst.
• Alternativ C: Formuen plasseres i aksjer som ikke er børsnotert, og som har en ligningsverdi tilsvarende 50 pst. av aksjenes markedsverdi
• Alternativ D: Som alternativ C, men aksjenes ligningsverdi utgjør bare 15 pst. av markedsverdien
• Alternativ E: Formuen plasseres i egen bolig med ligningstakst tilsvarende 25 pst. av markedsverdi

Det legges til grunn at investor er i formuesskatteposisjon. Det forutsettes videre at avkastningen før skatt er 6 pst. for alle investeringsalternativene, og at inflasjonen er 2 pst. p.a. Beregningene er ment som grove illustrasjoner og fanger ikke opp enkelte forskjeller mellom investeringsalternativene, herunder at inflasjon kan ramme avkastningen på banksparing mer enn for eksempel avkastningen i aksjer. Det er videre sett bort fra eventuell verdistigning på aksjer og bolig.
#

1 Realavkastning er økningen i kjøpekraften (realverdien) av formuesobjektet i løpet av et år når det tas hensyn til nominell avkastning, skatt på inntekt og formue og prisstigningen.
2 Beløpet utgjør beregnet inntekt av egen bolig forutsatt samme normalavkastning som for de andre investeringsalternativene.
3 Effektiv skattesats er beregnet som forskjellen mellom realavkastningen før skatt og realavkastningen etter skatt i prosent av realavkastningen før skatt.
Kilde: Finansdepartementet. #

Man kan selvsagt diskutere forutsetningene, men det er åpenbart at bolig er tungt favorisert i skattesystemet. Legg også merke til at den beregnede inntektsskatten på kr 3283 i dette eksemplet nå er fjernet, så effektiv skattesats for boliginvestering er under 4% og ikke 8%. Dette fører til en overinvestering i boliger. Man bor større enn man ellers ville gjort. Og man kjøper sekundærbolig og fritidsbolig i større grad enn man ellers ville gjort. Det gir mindre investering i annen virksomhet. Ressurser som kunne bli brukt til annen verdiskapning, går heller til å bygge hus. #

Skatteutvalget nevner også #

Samlet skatt på formue og eiendom utgjorde 0,9 pst. av BNP i Norge i 2000. Tilsvarende gjennomsnittstall for OECD-landene var 1,9 pst. Storbritannia, Frankrike, Canada og USA hadde betydelig høyere skatt på formue og eiendom enn Norge. Det er særlig eiendomsskatten og dokumentavgiften som er lav i Norge, men også arveavgiften er lavere enn OECD-gjennomsnittet. #

Det er altså rom for en betydelig økning av skatter på formue og eiendom uten at Norge havner i noen særstilling på dette området. Og, om vi får et forlik som reduserer skatt på arbeid, krone for krone, så må da (nesten) alle partiene kunne være med? #

Nå er det vel minimal sjanse for at noen politikere tør å foreslå en slik omlegging av skattesystemet. Trenden etter Skatteutvalgets rapport har jo vært i motsatt retning, med fjerning av fordelsbeskatning og nå sist med reduksjon av formueskatten. Og høyresidas merkelig oppførsel har jo ikke akkurat styrket tiltroen til at det er igjen noen som tenker litt økonomisk rasjonelt der i gården. Jeg skjønner det ikke. #

(Denne posten kan du også finne på Finans til folket)
#