Aktiv og passiv kapitalforvaltning

Diskusjonen om hvorvidt aktiv kapitalforvaltning har noe for seg, blusset opp i forbindelse med at oljefondet la frem ikke helt heldige resultater for 2008. Spesielt fikk de endel kritikk for rundt 70 millard kroner i tap som følge av feilslått aktiv forvaltning. #

Ved aktiv forvaltning er det en kapitalforvalter som aktivt kjøper og selger verdipapirer som aksjer og obligasjoner etter hva forvalteren mener vil gi best avkastning. Passiv forvaltning vil si å slavisk følge en index. Man trenger ingen forvaltere, bare en datamaskin som foretar kjøp og salg. #

I følge klassisk finansteori er kritikken mot oljefondet berettiget. Finansmarkedene er tilnærmet riktig priset, så det er ikke mulig å slå markedet over tid. Ved aktiv forvaltning pådrar man seg høye kostnader, og dermed blir avkastningen dårligere enn ved passiv forvaltning. #

Kapitalforvaltningsbransjen (og oljefondet) hevder at dette ikke stemmer. De sier at det ofte er feilprising i kapitalmarkedet, og en dyktig forvalter kan utnytte dette til å få en bedre avkastning en markedet generelt. #

Hvilke av disse forvaltningsfilosofiene som er best er et empirisk spørsmål. Man kan for eksempel bruke historiske tallserier for å se om de aktive forvalterne har klart å gjøre det bedre enn markedet generelt. Standard & Poor følger utviklingen til det amerikanske kapitalforvaltningsmarkedet tett. De utgir hvert kvartal en oversikt over hvordan alle amerikanske fond klarer seg sammenlignet med markedet generelt. I rapporten fra slutten av 2008 kan vi lese at i den siste femårsperioden (2004-2008) er to tredeler av alle aksjefond slått av indexen. Om vi deler opp fondene etter type (vekstfond, fond som investerer i små selskaper etc) er bildet enda mer tydelig. Da blir rundt 80% av alle fond slått av index (avhengig av hvilken type fond man ser på). I forrige femårsperiode, 1999-2003, var bildet ganske likt. #

Professorene Eugene Fama fra Chicago University og Kenneth French fra Ivy League-universitetet Dartmouth College har gått mer vitenskapelig til verks. I artikkelen ‘Mutual Fund Performance Luck versus skill in the cross-section of mutual fond returns‘ (pdf) har de analysert alle aksjefond som investerer i amerikanske aksjer fra 1962-2006. De konkluderer med at aksjefond ikke gjør det bedre enn markedet generelt, og at det heller ikke virker å være enkeltfond som over tid klarer å slå markedet. #

Kapitalforvalterne på Wall Street (og i Connecticut hvor mange holder hus) er sannsynligvis minst like flinke til å skape merverdi som forvalterne her hjemme. Dermed er det ingen ting som skulle tyde på at norske forvaltere skulle klare å slå en strategi som gikk ut på å følge markedet generelt. Tipset til små, store og kjempestore investorer blir dermed å finne seg et billigst mulig indexfond. #

Til slutt et regneeksempel:
Jeg investerer kr 100.000 og antar fremtidig markedsavkastning rundt 7% og inflasjon rundt 2,5% per år. Jeg skal bruke pengene om 40 år. Enten investerer jeg aktivt med kostnad rundt 1,5% per år, eller passivt med en kostnad på 0,2% per år. Jeg antar min aktive forvalter er god og klarer å holde tritt med markedet før forvaltningskostnader. Regnet i dagens kroneverdi ville jeg uten investeringskostnader hatt ca 580.000 om 40 år. Med passiv forvaltning kan jeg forvente rundt 540.000 mens jeg med aktiv forvaltning kan vente meg 330.000. Altså kan jeg øke pensjonen min med over 60% ved å gå fra aktiv til passiv forvaltning. #

Postscript: Dette er også publisert på den nystartede finansbloggen finanstilfolket.net. Der håper vi å starte diskusjoner om finans som alle kan ta del i og ha nytte av. I fremtiden regner jeg med at jeg kun unntaksvis dobbeltposter. #

Oppdatering: Fama-French har oppdatert og endret tittel på sin artikkel. Originalt var tittelen ‘Mutual Fund Performance‘ (pdf), mens den publiserte versjonen i Journal of Finance er ‘Luck versus skill in the cross-section of mutual fond returns‘ (pdf)
#

#