Finanskrisen forklart?

(Bildet tatt av epicharmus brukt under CC-lisens)

Espen sendte meg over til Aftenposten hvor Nils Terje Furunes, Konsernøkonom i DnB NOR, gir en forklaring på finanskrisen som har utfoldet seg over det siste året. Og det er skremmende lesning. Skremmende, ikke fordi Furunes kommer med dommedagsprofetier, men skremmede for det virker som en konsernøkonom (hva nå enn det er) i norges viktigste finanskonsern går rundt i blinde når det gjelder finanskrisen vi har om dagen. Ta for eksempel dette:

Med utgangspunkt i stor tilgang på billig kreditt fant “kreative” finanshjerner ut at dette var tidenes sjanse for mange, gjerne fattig svarte, amerikanere til å skaffe seg egen bolig.

Jaha, så de fattige svarte er et av hovedproblemene? Da er det jo DEM og ikke OSS rike hvite som har skylden. Hvor mye ble lånt ut til fattige svarte, og hvor mye av det er tapt? Noen tall fra konsernøkonomen hadde vaert hjelpsomt. Han fortsetter:

At svært mange av de nye låntagerne var av kategorien NINJNA (personer med no income, no jobs, no assets) og ikke var kredittverdige ble enkelt sagt avfeid med at det gjorde ingenting så lenge boligprisene gikk opp.

Altså ‘svært mange’. Hvor mange da? Var dette virkelig her de store tapene, eller roten til tapene, kom? Man får nesten inntrykk av det. Men uten tall eller kilder blir det vanskelig å følge med. Videre:

En viktig faktor var også at en som har opptatt pantelån i USA i praksis kan bli kvitt lånegjelden ved å gi fra seg retten til pantobjektet. Faller verdien av pantobjektet under restgjelden oppstår det et motiv til å overlate boligen til utlåneren, selv om låntageren i og for seg har evne til å gjøre opp for seg.

To ting her. Først at dette (non recourse) gjelder kun i enkelte stater (ca 20?). Det viktigste er dog, igjen, hvor er Furunes’ dokumentasjon. Dette er jo en ‘viktig faktor’, så her må vi tro konsernøkonomen har gode tall. Dette er forøvrig en favorittanekdote fra finansinstitusjonene i USA, såkalt ‘jingle mail’. Men heller ikke de kommer med noen tall på fenomenet, i all fall ikke som jeg har sett. Bloggeren Tanta, Calculated Risk, gir oss en gjennomgang. For eksempel:

Let me give you a for-instance: here’s the claim from a recent WSJ article:

And some borrowers, even those who can theoretically afford to keep their homes, realize they owe much more than what comparable houses in the neighborhood are selling for — and think that prices won’t rebound anytime soon. So they’re walking away, according to anecdotal reports as well as recent statements by top executives of both Wachovia and Bank of America. [My emphasis]

But what made them “realize” this? How do we know what they’re thinking about future price recovery prospects?

Les hele posten. Og få Calculated Risk inn i RSS-leseren din for å lære om boliglånsmarkedet generelt! Konklusjonen er at det er ikke sikkert det er så veldig mange som fortsatt har råd til å betale renter og avdrag på lånet, men likevel velger å gå fra huset for å lempe tapet over på banken. Furunes beskriver så hvordan verdipapirisering foregår før han fortsetter:

Disse obligasjonene, såkalte CDOs (Collaterialized Deposit Obligations) ble klassifisert etter kvalitetsgrad fra beste sikkerhet, AAA, til høyrisiko, av ratingselskapene, Standard & Poor’s, Moody’s o.a., som hadde store inntekter av dette (bukken og havresekken?).

En liten skrivefeil i første setning får vi tro, CDO er kort for Collateralized Debt Obligation. Bomben slipper han i andre setning. Han går altså inn for å legge ned ratingselskapene. Kan godt hende det er en god ide, men litt mer forklaring hadde kanskje vært på sin plass. Videre:

Selv om norske banker i helt ubetydelig grad har vært involvert…

Ja, i DnB NOR er vel 144 million helt ubetydelig.

…i det amerikanske boligmarkedet eller høyrisikopapirer blir bankene, og dermed kundene, rammet på særlig tre måter.

Her viser DnB NOR hvordan navler skal beskues. Det som rammer oss rammer dere. Hvordan jeg som kunde blir rammet av at DnB NOR må skrive ned aktiva og egenkapital lurer jeg på.

Den største godbiten spares dog helt til slutt. Her siteres Keynes:

” Markedet kan holde seg irrasjonelt lenger enn du kan holde deg likvid.”

Sammenhengen er at det er tilliten i markedet som mangler. Kredittap har vistnok ikke veltet noen ennå. Så vi kan altså bare ta det helt med ro. Det er bare en likviditetskrise vi ser, og den går nok fort over.

No related posts.