Liar's poker

En, i finanskretser i alle fall, kjent roman kalt Liar’s poker av Micheal Lewis beskriver livet som obligasjonsmegler på Wall Street og i London på 80-tallet. Den kan anbefales for alle som er litt interessert i den såkalte Terra-saken. ‘Hovepersonen’ i boken er obligasjonsmeglerne til Salomon Brothers i London. #

Noen utdrag fra boka
Om nyvinningen verdipapiriserte boliglån (Collaterlized Mortgange Obligations – CMO):
Som for enhver innovasjon, nyvinningen skapte enorme inntekter for skaperne, Salomon Brothers og First Boston (en annet stort amerikansk meglerhus). Men samtidig skapte verdipapiriseringen ubalanse i markedet for boliglånsobligasjoner som før hadde skapt muligheter for obligasjonsmeglerne. En megler kunne ikke lengre anta at disse obligasjonene var billige, da det nå var mange flere kjøpere. De nye kjøperne (altså de som nå kjøpte CMO) reduserte avkastningen for boliglånsobligasjoner. Disse obligasjonene ble, for første gang, dyre. #

Om å selge obligasjoner:
Jeg er nå overbevist om at det verste en kan gjøre med en telefon, uten å bryte loven, er å ringe noen man ikke kjenner og prøve å selge noe denne personen ikke trenger. #

Om en hedge-strategi
Meglerne sa jeg skulle si til min kunde at han burde kjøpe obligasjoner med lang løpetid i AT&T (note: USAs Telenor), og samtidig selge statsobligasjoner med like lang løpetid. Dermed unngår man å være avhengig av obligasjonsmarkedet generelt, og kan innkassere gevinst når AT&T gir høyere avkastning enn statsobligasjonene. Det hørtes komplisert ut. Jeg ville være forsiktig. Jeg spurte om dette var risikabelt. Slapp av sa megleren. Kunden din vil få god avkastning…
(note: kunden i dette tilfellet tapte $65000 over natta på en investering på $3 mill)
… det var èn behagelig måte å se situasjonen på. Kunden min likte ikke å tape penger, men det var hans feil ikke min. Loven i obligasjonsmarkedet er caveat emptor, latin for ‘kjøper vær forsiktig!’. Jeg mener, han måtte ikke tro meg når jeg sa at AT&T-obligasjoner var en god ide. Uansett, hvem ble skadelidende bortsett fra kunden min (note: kunden var her en tysker som jobbet for en østerrisk bank)? Det var et viktig spørsmål fordi det viser hvordan slike katastrofer ble sett på hos Salomon. Tyskerens bank hadde tapt seksti tusen dollar. Bankens eiere, den østeriske stat, var derfor taperne. Tar vi det et skritt vidrere vil det si de østeriske skattebetalerne. Men sammenlignet med verdien av alle eiendelene i landet totalt sett, var seksti tusen dollar a latterlig liten sum. Med andre ord, det var hardt å ha sympati med andre enn han som gjennomførte handlene. Og han var delvis skyldig. #

Fritt oversatt fra Engelsk. Som sagt les boka! #

For vår lille historie er det bare å bytte ut CMO med TOB, London med London, Salomon med Citigroup og tysker i østerisk bank med rådmann fra Nordland. #

Tilslutt. Hva skjedde med Salomon Brothers? Jo de ble i 1998 kjøpt opp av Citigroup!
#

#