Emilie (3) viser stolt frem sitt siste maleri. Det kan for tiden ses i Pompidousenteret.
Saa var den kommet, foerst skoledag for Emilie. Her i Frankrike begynner man paa ’skole’ naar man er tre aar. Skolen er vel mer aa betrakte som en barnehage i begynnelsen. Men, som bildet viser, Emilie var rimelig stolt da vi gikk inn skoledoerene for foerste gang.
Mon tro om hun er klar over at det er 20 aar til hun slipper ut igjen?
Dagens nyhet i boligmarkedet er at SSB har sluppet sin konjunkturrapport for andre kvartal 2008. Der rapporterer de om den økonomiske utviklingen i Norge, samt spår om fremtiden. Og spesielt spådommer om boligprisene er jo populært i media om dagen. Både dn.no og e24.no melder om SSBs spådom om økte boligpriser. Nettavisen melder sågar om ‘søt musikk‘ for boligeierne.
Det er vel minst to ting man kan påpeke. Det første er at SSB slett ikke spår boligprisoppgang, men en realprisnedgang. I år spår de en inflasjon (KPI) på 4% med 2,6% oppgang i boligpriser. Altså 1,4% nedgang i realprisene. Det spås også nedgang i 2009 og 2010. For det andre inkluderer SSB kun selveierboliger. Altså er for eksempel alle disse lavinnskuddsleilighetene utenfor statistikken.
En annen ting er hvor mye disse spådommene er verdt. På SSB sine hjemmesider ligger det konjunkturrapporter tilbake til 1998, så jeg har sjekket hva de har spådd mot hva som skjedde. Spådommene har jeg tatt fra tall presentert i desember året før. Altså spådom for 2008 ble presentert i desember 2007 og så videre. Alle tall er justert for konsumprisindeksen.
Jeg lar andre vurdere om SSB treffer bra eller dårlig med sine spådommer. Husk altså at dette er tall som SSB sender ut i desember for det påfølgende året. Hadde kanskje vært interessant om noen journalister hadde gjort noe lignende for andre ‘eksperter’.
Den 4. mars 1941 gjennomførte britene et raid mot fire steder i Lofoten, det såkalte Lofotraidet. Styrkene gikk i land i Brettesnes, Henningsvær, Stamsund og Svolvær. Styrkene var i land i seks timer før de dro igjen. Målene var infrastruktur som kunne hjelpe tyskerne i krigføringen, samt å skape usikkerhet om det ble planlagt en invasjon av Norge. Raidet er oppfattet som en stor suksess. På vei inn til Brettesnes gikk imidlertid ikke alt helt etter planen. Mer om det lenger ned.
For et par uker siden gikk jeg sammen med min far opp til Stortinden på Årsteinen ved Raftsundet i Lofoten. Fra toppen her er det storslått utsikt opp Raftsundet, mot fastlandet og ned mot Lille- og Store Molla med blant annet Brettesnes.

Da vi kom til toppen møtte vi to personer som hadde gått før oss opp. De lurte på om vi hadde hørt om hurtigtruteskipet Mira og dens skjebne. Max Hermansen var den ene av disse to og han holdt på med en bok om akkurat det som skjedde med Mira. Vi kunne fortelle at, jo vi visste litt om Mira.
Mira var et hurtigruteskip som var på feil plass til feil tid. På morgenen den 4. mars 1941 forlot den Svolvær med kurs nordover. Ombord på skipet var min bestemors ektemann Arvid Lervik som skulle på jobb i Lødingen. Da Mira kom ut Moll-døra ved Brettesnes møtte den de engelske styrkene som var i full fart inn mot Brettesnes. Det ble avfyrt varselskudd, og skudd i baugen, men Mira fortsatt ferden mot engelskmennene. To nye skudd ble løsnet midtskips på Mira som traff maskinen og drepte syv passasjerer. Etter at Mira var evakuert ble den så senket av engelskmennene. Grunnen til at vi visste dette var at en av de syv drepte var nettopp Arvid Lervik, Emilie Josefsens, min bestemors, ektemann.
Grunnen til at Mira ikke stoppet i tide for å unngå å bli senket har blitt diskutert under og etter krigen. Offisielt ble det hevdet at en tysk offiser sto på Miras bro og truet skipperen til å fortsette ferden. Dette var også historien jeg hadde hørt i oppveksten.
Historiker Max Hermansen, som vi altså møtte her på toppen av Stortinden hadde en annen versjon. Den kan du se her (NB: Hermansen snakker engelsk fordi vi hadde to franskmenn med oss på turen):
Alt dette altså på en fjelltopp ytterst i havgapet ved Raftsundet en helt vanlig juli ettermiddag.
Max Hermansen skriver bok hvor denne episoden er beskrevet. Den kommer etter sigende ut i august i år. Det skal bli morsomt å lese litt mer om historien der.
Jeg får vel si som NRKbeta. Dette har gått for langt. Eller som John Olivier sier: ‘We must invade’ (2 minutter inn i klippet)
De sterkt svingende, og stigende, råvareprisene har jo vaert mye diskutert i det siste. Det er visstnok oljefondets skyld alt sammen.
En morsom kuriositet er at det er forbud mot løkderivater i USA. Etter at løkprisene på sluttet av 50-tallet kollapset fikk naturlig nok ’spekulantene’ skylden. Det ble dermed forbudt å kjøpe løk på terminkontrakt. Resultat er at løkprisen holder seg mer eller mindre konstant. Eller?
And yet even with no traders to blame, the volatility in onion prices makes the swings in oil and corn look tame, reinforcing academics’ belief that futures trading diminishes extreme price swings. Since 2006, oil prices have risen 100%, and corn is up 300%. But onion prices soared 400% between October 2006 and April 2007, when weather reduced crops, according to the U.S. Department of Agriculture, only to crash 96% by March 2008 on overproduction and then rebound 300% by this past April.
The volatility has been so extreme that the son of one of the original onion growers who lobbied Congress for the trading ban now thinks the onion market would operate more smoothly if a futures contract were in place.
“There probably has been more volatility since the ban,” says Bob Debruyn of Debruyn Produce, a Michigan-based grower and wholesaler. “I would think that a futures market for onions would make some sense today, even though my father was very much involved in getting rid of it.”
Kanskje Ekebergs kommentar var ment for the Onion?
(Via Marginal Revolution)
Oppdatering: The Curious Capitalist har mer.
Siden sommerferie står for døra er det på tide å mimre litt på gamle vinterbilder. For det er jo vinterferie vi egentlig er mest glad i. Da kom jeg over dette bildet fra to år tilbake da vi var i Alpe-d’Huez. Som man ser gjelder det her, som i resten av livet, å ta høyde for alle mulige forhold. Så, ett par ski for isete føre, ett for hard snø og snøbrett om det skulle bli pudder.
God ferie alle sammen!
Sommerens tredje store sportsbegivenhet er rett rundt hjørnet. Etter fotball og tennis er det nå klart for sykkel.
Dette året er det for første gang en norsk favoritt til å vinne en av trøyene, den grønne. Med Boonen utestengt og McEwans lag mest opptatt med å hjelpe sammenlagtfavoritten Evans til den gule trøya, skulle alt ligge til rette for kapteinen på Credit Agricole.
Ellers blir det morsomt på den siste fjelletappen. Den 17. som avsluttes med den berømte klatringen opp til Alpe-d’Huez, og det etter at de har passert to HC-topper (og en liten av tredje kategori) på veien fra starten i Embrun. Vil vel tro at Touren avgjøres her. Og vil spurterne klare tidsfristen?
Bare å benke seg foran skjermen fem timer per dag de nærmeste tre ukene. God tour.
Ikke før hadde Europamesterskapet i fotball sluttet, før sommerens andre store sportsbegivenhet er i gang. Jeg tenker selvsagt på Wimbledon. Jeg kan dessverre ikke dra over denne gang, men takket være NRK Nett-tvs fyldige dekning får man jo med seg det meste. Høydepunktet sålangt er vel Murrays comeback mot Gasquet. Gasquet skulle bare serve hjem kampen på stillingen 2-0 i sett og 5-4 i tredje sett. Slik gikk det ikke.
Ellers ser det ut som om det går mot nok en finale med Federer mot Nadal. I fjor gikk det helt til fem sett. Mange mener at Nadal er favoritt i år. Kanskje må kongen abdisere. Men først skal Federer ut i en potensielt vanskelig semi-finale mot Safin. Om Safin har dagen kan det bli riktig moro, om ikke kan det være over pinlig raskt.
Mitt tips: Federer
Dagens sight-seeing tok oss til Pompidousenteret som ligger i 10 minutters gangavstand fra oss. I kjelleren der er det ofte gode utstillinger av samtidskunst som alle kan nyte helt gratis. Saa ogsaa i dag. Det viste seg at denne helga er det mobiltelefonfilmfestival der. De var foredrag inne i salene, og i foajeen hadde de hengt ut telefoner som viste kortfilmer. Senere i kveld var det en sesjon med Isabella Rosselini som hadde laget en serie mobiltelefonfilmer. Som dere kan se var Emilie aller mest imponert.
Et godt reisetips i Paris altsaa. Sjekk hva som foregaar i kjelleren paa Pompidousenteret.
Her blogger jeg om det som faller inn i hodet mitt. Som oftest ting som henger sammen med min hverdag som doktorgradsstudent i finans og tobarnspappa i Paris. Haaper du finner noe av interesse.