Morningstar er et selskap som lever av å samle inn data og analysere avkastningen til tusenvis av aksjefond. De har utviklet en poengberegning for å rangere aksjefond etter hvor flinke de er til å gi kundene god avkastning. De gir fem stjerner til de beste fondene og en stjerne til de dårligste.
Nå har de analysert hvor flinke de var med sine stjerneanbefalinger i perioden 2005-2010. De viser at de fondene som får fem stjerne stort sett gir bedre avkastning enn de som får en stjerne. Altså er Morningstars anbefalinger verdt å lytte til.
Men de fant et parameter som var enda bedre enn stjernerankingen til å si hvilke fond som ga best avkastning. Kostnadene! Om man rangerte fondene etter kostnader var de billigste fondene alltid bedre enn de dyreste fondene. Alltid! Som rapportens forfatter, Russel Kinnel sier:
If there’s anything in the whole world of mutual funds that you can take to the bank, it’s that expense ratios help you make a better decision. In every single time period and data point tested, low-cost funds beat high-cost funds.
Så konklusjonen er man gjerne kan se på Morningstars og andres rangeringer når man skal velge fond. Men det aller viktigste er å velge et billig fond. Eller som Kinnel konkluderer med:
Investors should make expense ratios a primary test in fund selection. They are still the most dependable predictor of performance.
Oppdatering: Dine Penger viser til en tysk undersøkelse som dokumenterer at folk ikke skjønner seg på hva de kan forvente av avkastning. Man blir presentert for tre like fond, hvor den eneste forskjellen er kostnadene. Og ved hjelp av noen grafer over oppnådd avkastning velger de aller fleste det dyreste, og dårligste, fondet. Dine Penger gir ikke noe lenke til undersøkelsen, så det er litt vanskelig å sjekke. Skjerpings!
Det ser forøvrig ut som om FT mener krisen er over i det meste av Europa. Hellas, Irland og Island er selvsagt fortsatt hardt rammet, og det samme med land som Portugal, Spania, Romania og Litauen. Men av disse er det vel kun Spania som er stort nok til å påvirke verdensøkonomien i nevneverdig grad. Ellers er det gryende sol i hele sentral- og vesteuropa. Noe som er spesielt gunstig da de seks største eksportmarkedene for norske varer er, rangert etter verdi: Sverige, Tyskland, USA, Nederland, UK og Danmark.
CEPR har publisert en rapport hvor de gir en oversikt over lovbestemte ferierettigheter i OECD-land. Denne tabellen oppsummerer. Kan dette være grunnen til at jeg flyttet fra Norge til Frankrike?
Naar arrangoeren sier man maa ha med seg studentbevis til innsjekken, saa maa man ha med seg studentbevis.
Nervoesiteten foer en presentasjon er mye vaerre enn selve presentasjonen og diskusjonen. Synes foroevrig min egen presentasjon gikk fint. Det hjalp nok aa ha en meget rutinert opponent.
40% av alle salg ved NYSE og NASDAQ er fra investorer som er short, altsaa de beryktede shortselgerne. 40%!
Forbud mot short-salg gjennom finanskrisen oekte volatiliteten for selskapene hvor handel ble forbudt, uten at det stoettet aksjekursene (noe jeg har skrevet om foer).
Alle artiklene som blir presentert paa konferansen ligger ute paa konferansens hjemmeside. For spesielt interesserte.
Jeg ser NRK har plukket opp en rapport som sier at flytrafikken mellom Oslo, Kjøbenhavn og Stockholm går en mørk fremtid i møte om togskinnene blir pusset opp. Det er det ikke vanskelig å være enig i. Det samme vil være tilfelle mellom de store byene i sør-Norge. Men med dagens politiske vilje for investeringer i jernbane, ville jeg ikke være veldig nervøs om jeg var aksjonær i et flyselskap. At SAS har minst seks avganger daglig på en strekning som Oslo – Kristiansand, rundt 30 mil, sier vel mye om hvor konkurransedyktig jernbane i Norge er.
I morgen drar jeg på en konferanse i Frankfurt. Fra Paris er det omlag 60 mil, altså litt lenger enn mellom Oslo og Trondheim/Bergen, men omlag like langt som Oslo – Kjøbenhavn/Stockholm. På denne strekningen går det både tog og fly.
I mitt tilfelle har toget avgang 09:09 fra Paris og ankommer Frankfurt 12:58, mens det aktuelle flyet går 09:50 fra CDG og ankommer 11:10. Om jeg tar fly vil jeg dra hjemmefra 08:00 for å sikre meg at jeg er på flyplassen en time før avgang. Og jeg regner med jeg vil kunne sjekke inn på hotellet rett før 12:00. Altså i underkant av 4 timer totalt. Med toget rusler jeg hjemmefra 08:45 (vi bor ganske nært stasjonen), og regner med jeg kan sjekke inn på hotellet rundt 13:15. Totalt 4,5 timer. Flyet vinner altså tidmessig.
Men, og det er et stort men, på toget har jeg fire timer jeg kan bruke til å jobbe, se en film, lese en bok eller sove. Mens om jeg tar fly har jeg kun 1t20min. Og om jeg vil jobbe må jeg trekke fra minst 30 min hvor man ikke får bruke laptop “og annet elektronisk utstyr” under avgang og landing. Resten av tiden brukes på flytog, innsjekk, sikkerhetskontroll, ombordstigning, bagasjeutlevering og flytog. I tillegg er det ingen begrensninger for bagasje på toget, og man risikerer heller ikke at den blir borte på turen. Så her i EU har toget for lengst konkurrert ut flyet, i alle fall for min del, på strekninger opp til rundt 70 mil (se kart). Det vil si fra Paris til hele Frankrike, Belgia, Nederland og Sveits, samt andre storbyer som Frankfurt, Stuttgart, Milano, Torino og London. Og når engelskmennene klarer å rote seg til å bygge lyntog, blir jeg nok å foretrekke tog også til drømmenes teater i Manchester.
Jeg ser Acta kapitalforvaltning har lagt om strategien. Nå er de, i følge konsernsjef Geir Inge Solberg, “på samme side som kundene“. Man kan jo lure på hvem sin side de var på de foregående 15 årene. Og hvorfor ikke Kredittilsynet synes det var merkelig med rådgivere som ikke var på lag med kundene. Men hva Acta foretok seg tidligere har jo vært behørig dekket andre steder, så det kan vi la ligge.
Nå er det altså en ny strategi. Og “helt sentralt i “snille Acta” er [...] lave kostnader – uten fare for at et virvar av gebyrer forsyner seg av avkastningen.”
Det meste av Actas forvaltning dreier seg om eiendomsinvesteringer. I følge presentasjonen av første halvår 2010 er 44 av 68 forvaltningsmillarder investert i eiendom. Så da vil vel den nye, og snillere, strategien i alle fall slå ut i gebyrpolitikken for eiendomsinvesteringer.
På Actas hjemmesider fant jeg kun ett prospekt for en emisjon på et eiendomsprodukt gjennomført i 2010, Etatbygg Holding 3 AS. Etter en rask gjennomlesing la jeg merke til følgende gebyrer: tegningshonorar 3%, emisjonshonorar 5%, emisjonskostnader ca 1%, eiendomskjøpshonorar 5%, årlig forvaltningshonorar 1,75%, årlig managementhonorar 0,25% og eiendomssalgshonorar 0,4% (i tillegg kommer vanlige kostnader ved forvaltning av en eiendomsportefølje, som for eksempel utgifter til eiendomsforvaltere og eiendomsmeglere, revisjon samt utgifter til meglerhonorar, kurtasje, omsetningsavgifter, dokumentavgift, juridisk assistanse etc ved kjøp og salg av eiendeler). Det vil altså si at før man i det hele tatt begynner å investere i eiendom, forsvinner omlag 30% av innskuddet i gebyrer til Acta og tilrettelegger ABG Sundal Collier. Nå har jeg liten erfaring med investering i eiendom, og kan ikke sammenligne med andre tilbydere, men dette virker ikke særlig snilt.
Forutsetning for kostnadsoverslag: Hele innskuddet investeres i eiendom umiddelbart og eiendommene selges etter 10 år. Prospektet antyder at noen eiendommer kan holdes i kortere tid, samt at det vil betales utbytte underveis. Det vil minske det årlige forvaltningshonoraret noe, men kan også gi økte omsetningskostnader. Uansett vil det ikke endre det store bildet veldig mye.
Siden det er agurktid, kan vi vel koste på oss en agurk her også.
Jeg har tidligere argumentert for at våre fotballdommere trenger all den hjelp de kan få for å treffe de riktige beslutningene i kampene. Gårsdagens kamp i førstedivisjon mellom Alta og Nybergsund-Trysil illustrerer poenget godt. Det hadde vært greit om en fjerdedommer hadde kunnet redde dommeren (og Alta) ved å gripe inn. Her er reglene slik de er beskrevet av FIFA (se s. 29).
Feilen her er altså at når et avspark tas skal alle spillerne være på sin egen banehalvdel. Enten ser ikke dommeren (eller assistent-dommerne!) at fire Alta-spillere fortsatt er på motstanderens halvdel, eller så kan de ikke reglene for avspark. Jeg vet ikke hva som er verst.
Oppdatering: I følge Altaposten sier dommeren at han ikke så at Alta-spillerne ikke var kommet seg over midtbanestreken før avsparket. I dette bildet som viser avsparket ser vi at ballen blir spilt bakover (sort pil) rett foran to av de feilplasserte Alta-spillerne (de fire med rød ring over hodet), med dommeren (rød pil) omlag 8 meter unna. Konklusjonen er vel at NFF hadde oppnevnt en dommer med sterkt nedsatt syn til kampen. Det er kanskje en del av en plan om et inkluderende arbeidsliv.
Alta har, såvidt jeg forstår, lagt inn protest. Om NFF er enig med dommeren at han nærmest er blind, blir protesten avvist. Om NFF konkluderer med at dommeren ikke kan reglene blir det omkamp. (NFFs kampreglement 14-3 1) c samt 14-12).
Oppdatering II: NFF konkluderer med at dommeren ikke kunne reglene for avspark. Dermed blir det, som jeg indikerte, omkamp. Nybergsunds anke ble avvist. Det vil vise seg om Alta vil tjene på omkampen. Det poenget de hadde kan komme godt med i kampen om å beholde plassen. Akurat nå er det 2 poeng til nedrykk. Og man kan jo lure på hvordan NFF kan sette opp dommere som ikke kan reglene til det mest elementære i fotballen, avsparket.
David Streitfeld hos New York Times har gått gjennom statistikken fra CoreLogic, som følger det amerikanske boligmarkedet. Og han finner at låntagere med lån som er større enn USD1 million misligholder lånene oftere enn låntagere med mindre lån.
Whether it is their residence, a second home or a house bought as an investment, the rich have stopped paying the mortgage at a rate that greatly exceeds the rest of the population.
Det interessante er at dette er lån som de statsgaranterte husbankene Fannie og Freddie ikke har adgang til å kjøpe. De er såkalt ‘Jumbo’ som henspiller på at det er for store for de statlige ordningene. Så kanskje var det ikke bare de statsgaranterte husbankene og de fattige svarte som forårsaket finanskrisen likevel da?
Da var det bare finalen igjen i dette mesterskapet. Det blir nok behørig oppsummert av andre, så jeg tenkte bare jeg skulle komme med hva jeg mener bør endres før neste VM braker løs i Brasil.
Videodømming ved mål. Om ballen er inne eller ikke trenger man ikke overlate til dårlig plasserte linjedommere og dommere. Med dagens utall av kameravinkler er det stort sett enkelt å se om ballen er inne på tv-bildene.
Videodømming ved offside. Mål som Argentinas mot Mexico ødelegger morroa med å se fotball. Den som vinner kampen er den som har fått mest hjelp av dommeren, og ikke den som har vært best i kampen. Dette er også enkelt å innføre ved å bruke dagens eksisterende tv-bilder.
Videodømming etter kampen. I gamle dager var det enkelt å være forsvarer. Da kunne man bare sparke ned motstanderen hver gang han var nær ballen. For å beskytte de angripende spillerene deler man nå ut gule og røde kort for stygge taklinger. Det er bra. Ulempen er at nå har angriperne store insentiver til å prøve å få motstanderen sendt av banen ved å late som om de har fryktelig vondt. Det burde gis adgang til å trekke tilbake kort og gi kort og utestengelser som følge av videobevis etter kampene. Laurent Blanc som ble fratatt deltakelse i VM finalen i 1998 av en skuespillende kroat er et eksempel. Kakas røde kort i dette mesterskapet ett annet.
Rent praktisk kan man la fjerde- eller femtedommeren ha en tv-monitor å se på. Om det er situasjoner hvor dommeren gjør feil eller tviler, kalles han opp og får råd fra den tv-seende dommeren. Ikke værre enn det altså. Jeg ser FIFA åpner for å endre på dømmingen før neste VM. Jeg er redd de avsporer ved å kun se på teknologi for å se om ballen er inne eller ikke. Slike feil er så sjeldne at det er egentlig det minste problemet slik jeg ser det. Alle de andre dommerfeilene, samt spillernes filming er det jeg ville brukt ressurser på.
